Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

elske

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærlighet til’

Betydning og bruk

  1. sette stor pris på;
    like svært godt;
    være glad i
    Eksempel
    • elske sol og varme;
    • hun elsker fotball;
    • elske friheten;
    • han elsker å synge
  2. føle sterk kjærlighet til;
    holde av
    Eksempel
    • jeg elsker deg;
    • hun elsker mannen sin;
    • de elsket sine barn
    • brukt som adjektiv
      • et elsket menneske
  3. ha seksuell omgang
    Eksempel
    • elske med kjæresten sin;
    • de elsket på gjesterommet
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun ville at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer;
    • jeg har villet dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Eksempel
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

av hele sitt hjerte

Betydning og bruk

dypt, inderlig;
Se: hjerte
Eksempel
  • elske en av hele sitt hjerte;
  • han elsker Start av hele sitt hjerte
Artikkelside

i all evighet

Betydning og bruk

til evig tid;
i veldig lang tid;
Eksempel
  • jeg skal elske deg i all evighet;
  • tilbudet står ikke ved lag i all evighet
Artikkelside

inntil 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn til, bort til;
    borte ved, inn mot
    Eksempel
    • sette seg inntil bordet;
    • de stod tett inntil hverandre;
    • stigen stod inntil veggen
    • brukt som adverb:
      • ikke våge seg inntil
  2. helt til et punkt som representerer en yttergrense;
    opp til, fram til
    Eksempel
    • kommunen garanterer for et lån på inntil fire millioner kroner;
    • elske noen inntil døden

Faste uttrykk

  • inntil videre
    foreløpig, til så lenge
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (7) eller modus (1)
Eksempel
  • ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha et stort hjerte
    ha omtanke for andre
    • hen har et stort hjerte for samfunnets svake
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

elske

elska

verb

Opphav

norrønt elska, av elskr ‘som nærer kjærleik til’

Tyding og bruk

  1. setje stor pris på;
    like svært godt;
    vere glad i
    Døme
    • elske musikk;
    • ho elskar sjokolade;
    • eg elskar å reise;
    • dei elska fedrelandet sitt
  2. kjenne sterk kjærleik til;
    halde av
    Døme
    • eg elskar deg;
    • ho elskar kona si
    • brukt som adjektiv
      • eit elska barn
  3. ha seksuell omgang
    Døme
    • dei elska heile natta;
    • dei elska med kvarandre
Artikkelside

elsken

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein elsken katt
Artikkelside

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Døme
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle
Artikkelside

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    1. høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    2. sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside

forelske

forelska

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og elske

Faste uttrykk

  • forelske seg
    bli forelska;
    falle for
    • forelske seg i kvarandre;
    • forelske seg i framandord
Artikkelside

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Tyding og bruk

sterk interesse
Døme
  • vise sin elsk til folket;
  • vere kjent for sin elsk til musikken

Faste uttrykk

  • leggje sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • dei har lagt sin elsk på den spanske øya
Artikkelside

unne

unna

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åst

Tyding og bruk

med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
  • dei unnte henne sigeren;
  • alle unner han vel;
  • dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
  • dette er deg vel unnt;
  • eg unnte han å slite litt;
  • eg unner ingen å oppleve dette
Artikkelside

fri 4, frie 2

fria

verb

Opphav

av lågtysk vrien; samanheng med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Tyding og bruk

  1. be nokon om å gifte seg med ein
    Døme
    • guten fridde til jenta;
    • ho fridde og fekk ja
  2. prøve å gjere seg populær hos nokon
    Døme
    • fri til publikum;
    • partiet frir til ungdomen
Artikkelside

frende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for slektning
    Døme
    • vener og frendar;
    • frende er frende verst
Artikkelside

medmenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneske i høve til andre menneske;
Døme
  • elske sine medmenneske
Artikkelside