Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
169 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

ekteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samliv mellom to personer, bygd på en rettslig bindende overenskomst med offentlig status;
Eksempel
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • et lykkelig ekteskap

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    være utro
  • oppløse ekteskapet
  • papirløst ekteskap
    avtalt samliv uten vielse; samboerskap
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; beslektet med venn

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • venstre fot;
    • huset ligger på venstre side av veien;
    • ha vondt i venstre side;
    • ta av til venstre;
    • se til venstre og høyre;
    • sitte til venstre for noen;
    • ikke vite forskjell på venstre og høyre
  2. som befinner seg i venstre halvdel av et område eller et synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på venstre side av veien;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Eksempel
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hånd
    Eksempel
    • få seg en rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hånd
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjøre venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside

utenfor, utafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir útan

Betydning og bruk

  1. på eller ved utsiden, bortenfor, utenom
    Eksempel
    • de gikk utenfor huset;
    • ha barn utenfor ekteskap;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten
  2. som adverb:
    Eksempel
    • være helt utenfor så tidlig på morgenen – være trett og uoppmerksom;
    • være fullstendig utenfor – være helt i villrede;
    • bli med utenfor

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje som andre
  • holde utenfor
    • la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    • ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • hva leser studentene utenom pensum?
Artikkelside

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside

separere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. skille ut fra;
    skille fra hverandre
    Eksempel
    • separere syklister fra annen trafikk
  2. skille et stoff fra et annet i separator;
    Eksempel
    • separere melka
    • brukt som adjektiv:
      • separert melk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektefeller før den endelige skilsmissen
    Eksempel
    • de skal separeres etter flere års ekteskap
    • brukt som adjektiv:
      • skilte og separerte kvinner

Faste uttrykk

Artikkelside

papirløs, papirlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten gyldige legitimasjons- eller identifikasjonspapirer
    Eksempel
    • papirløse flyktninger
    • brukt som substantiv:
      • vi ønsker å få de papirløse i arbeid
  2. som ikke bruker papir, men digitale løsninger
    Eksempel
    • det papirløse kontor er bare en drøm

Faste uttrykk

  • papirløst ekteskap
    avtalt samliv uten vielse; samboerskap
Artikkelside

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

morganatisk

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgengave’; av gammelhøytysk morgan ‘morgen(gave)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd
Artikkelside

kjærlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kærleikr

Betydning og bruk

  1. varm, hengiven følelse for noen eller noe
    Eksempel
    • gi barnet kjærlighet og omsorg;
    • kjærlighet til hjemmet;
    • kjærlighet til fedrelandet;
    • Guds kjærlighet
  2. varm, hengiven følelse for et menneske en elsker og er seksuelt tiltrukket av
    Eksempel
    • kjærlighet ved første blikk;
    • heterofil kjærlighet;
    • homofil kjærlighet
  3. levende, glødende interesse for noe
    Eksempel
    • kjærlighet til kunsten;
    • kjærlighet til fotballen
  4. gjenstand for romantisk følelse eller varm interesse
    Eksempel
    • hun ble hans store kjærlighet;
    • bøker er hennes store kjærlighet

Faste uttrykk

  • fri kjærlighet
    erotisk kjærlighet utenfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærlighet gjør blind
    kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • ulykkelig kjærlighet
    kjærlighet som ikke blir gjengjeldt
Artikkelside

hymen 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske guden for bryllup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenker
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold
Artikkelside

oppløyst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er delt i mindre einingar
    Døme
    • ei oppløyst gruppe
  2. som er blanda med eit anna stoff, særleg væske
    Døme
    • ha oppløyst gelatin i fromasjen
  3. som er avslutta
    Døme
    • eit oppløyst ekteskap

Faste uttrykk

  • vere oppløyst i tårer
    vere prega av langvarig gråt;
    vere forgråten
    • ho er fortvila og oppløyst i tårer
Artikkelside

skiljast

verb

Opphav

av skilje (2

Tyding og bruk

  1. gå frå einannan;
    avslutte hopehav
    Døme
    • skiljast som gode vener
  2. løyse opp ekteskap;
    Døme
    • dei skilst etter ti års ekteskap

Faste uttrykk

  • skiljast med
    • bli skild frå
      • han skilst med venene
    • kvitte seg med
      • ho skilst med den gamle stolen
Artikkelside

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er;
    Døme
    • venstre handa;
    • andre gata til venstre;
    • gå til venstre;
    • på venstre sida av vegen;
    • ha vondt i venstre sida;
    • huset ligg på venstre handa
  2. som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på ventre side av vegen;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Døme
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hand
    Døme
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hand
    ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjere venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre
Artikkelside

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  • på eller ved utsida av;
    ikkje innanfor;
    • stå utanfor døra, huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimekommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd, synsvidd;
    • utanfor fare;
    • dette er utanfor alle reglar, all skam;
    • ha barn utanfor ekteskap
  • ikkje med (i)
    • stå utanfor (EU , partia, striden);
    • vere heilt utanfor – uvitande; åndeleg el. fysisk i ulag

Faste uttrykk

  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanom, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje informert eller isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje som andre
Artikkelside

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seint – støtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegare – som før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute! – før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • gå tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskap – ekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang alt – der våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
Artikkelside

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvesse (ei egg (1, 1))
    Døme
    • slipe ljåen (på slipesteinen, med brynet);
    • slipe ei saks
  2. male trevyrke til tremasse
  3. Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uønskt)
      • dei har begge slipt av dei skapaste kantane etter mange års ekteskap
Artikkelside

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin
Artikkelside

papirlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har gyldige legitimasjons- eller identifikasjonspapir
    Døme
    • papirlause flyktningar
    • brukt som substantiv:
      • vi treng eit helsetilbod til dei papirlause
  2. som ikkje nyttar papir, men heller ulike digitale løysingar
    Døme
    • det papirlause kontoret er enno berre ein draum

Faste uttrykk

Artikkelside

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand
Artikkelside
Side 1 av 9