Avansert søk

488 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

syttenårsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form eintal: alder på omtrent 17 år
Eksempel
  • være i syttenårsalderen;
  • seks gutter i 17-årsalderen

Nynorskordboka 487 oppslagsord

eintal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;
til skilnad frå fleirtal (2) og total (2, 2)
Døme
  • ‘kua’ er bunden form eintal;
  • injekjønnsord har same form i ubunden form eintal og fleirtal

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig

tamariskfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av små tre, buskar og urter som lever i tempererte og subtropiske strøk;
Tamaricaceae

tollstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mest i bunden form eintal: statsetat som steller med toll (1

varslarfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie i ordenen sporvefugler med arter som har kort, krokete nebb;
Laniidae

trykkfeilsdjevel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: oppdikta vesen som står bak trykkfeil;
Døme
  • trykkfeilsdjevelen har vore ute

sildesalat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. blanda salat av mellom anna oppskoren spekesild
  2. i bunden form eintal: utnamn på unionsmerket som det norske og det svenske flagget bar i unionstida

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!

manndaude, mannedaude

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: epidemi (1) som mykje folk døyr av;
jamfør svartedauden
Døme
  • den store manndauden

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv