Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1633 treff

Bokmålsordboka 777 oppslagsord

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    holde seg, la være, bare seg
    • jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside

utyske

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende og stygt vesen;
    Eksempel
    • er det sjøorm eller et annet utyske?
  2. brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
    Eksempel
    • kom deg vekk, ditt utyske!
Artikkelside

utviklingslære

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lære om hvordan planter, dyr og mennesker har utviklet seg på jorda
  2. i bestemt form entall: læren om evolusjon basert på Charles Darwins teori;
Artikkelside

vaksine

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin (variolae) vaccinae ‘ku(kopper)’, av varus ‘byll’ og vaccinus ‘som gjelder en ku’; av vacca ‘ku’

Betydning og bruk

preparat (2) som gis til mennesker til dyr for beskyttelse mot smittsomme sykdommer
Artikkelside

slakte

verb

Opphav

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Eksempel
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Eksempel
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Eksempel
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Eksempel
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

slakte ned

Betydning og bruk

avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende;
Se: slakte
Eksempel
  • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

ettersøk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør søk

Betydning og bruk

leting etter skadde dyr for å avgjøre om de bør avlives;
Eksempel
  • kommunen iverksatte ettersøk etter den skadeskutte hjorten;
  • ettersøket etter den påkjørte elgen pågikk i timevis
Artikkelside

eukaryot 1

substantiv hankjønn

Uttale

eukaryoˊt

Opphav

av eukaryot (2

Betydning og bruk

  1. i biologi: celle med tydelig kjerne;
    til forskjell fra prokaryot (1
  2. i biologi: fellesbetegnelse på organismer som har celler med tydelig kjerne, som dyr, planter og mennesker;
    til forskjell fra arké og bakterie
Artikkelside

Nynorskordboka 856 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    halde seg, la vere, bare seg
    • eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside

vaksine

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (variolae) vaccinae ‘ku(koppar)’, av varus ‘byll’ og vaccinus ‘som gjeld ei ku’; av vacca ‘ku’

Tyding og bruk

preparat (2) som ein gjev til menneske og dyr, og som vernar mot smittsame sjukdomar
Artikkelside

utyske

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. vond, stygg og skremmande skapning;
    Døme
    • ho fekk eit utyske av ein fisk på kroken
  2. brukt som skjellsord om ein fæl person eller eit fælt dyr
    Døme
    • eg vil ikkje sjå deg, ditt utyske!
Artikkelside

utyd

adjektiv

Opphav

jamfør tyd

Tyding og bruk

som ikkje er tyd;
Døme
  • utyde folk;
  • eit utydt dyr
Artikkelside

utviklingslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lære om korleis planter, dyr og menneske har utvikla seg på jorda
  2. i bunden form eintal: læra om evolusjon basert på Charles Darwin sin teori;
Artikkelside

tase 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tilnamn tasaldi m; av tase (1

Tyding og bruk

dyr som det ikkje er trivnad med
Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside

slakte ned

Tyding og bruk

avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande;
Sjå: slakte
Døme
  • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside