Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1582 treff
Bokmålsordboka
753
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
dy seg
holde seg, la være,
bare seg
jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside
tefte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
om dyr:
være
(
3
III
, 1)
,
lukte
(1)
i overført betydning: komme på sporet av
Eksempel
de klarte å tefte det beste med byen
Artikkelside
ugrei
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er vanskelig å få oversikt over
;
innfløkt, innviklet
;
rotete, uklar
Eksempel
det var dårlig vær og ugreit terreng
;
en
ugrei
framstilling
brukt som
adverb
:
snakke ugreit
ikke bra
;
problematisk, betenkelig
Eksempel
en ugrei situasjon
;
ugrei oppførsel
;
ugreie opplevelser
brukt som
adverb
:
oppføre seg ugreit
om person eller dyr:
vrang
(5)
,
vanskelig
(2)
Eksempel
ugreie
og masete unger
brukt som
adverb
:
han slo seg ugrei
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettig
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
syk
,
sjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkr
Betydning og bruk
som lider av noe
;
dårlig
(1)
,
klein
(1)
;
motsatt
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
bli alvorlig
syk
;
legge seg syk
;
ligge syk
;
et sykt barn
;
syke dyr
;
en syk plante
brukt som substantiv:
finne et tilbud for den syke
;
besøke de syke
forpint
,
besatt
(2)
Eksempel
være syk av hjemlengsel
;
hun er syk etter å oppleve ting
abnorm
,
vanvittig
(2)
Eksempel
et
sykt
påfunn
;
det er helt sykt å tenke tilbake på
brukt som forsterkende
adverb
: umåtelig, kolossal, overlag
Eksempel
en sykt bra konsert
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
unødig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå)
;
grunnløs, overflødig
Eksempel
skape
unødig
engstelse
;
unngå unødig risiko for brann
;
dyr som blir påført unødige lidelser
brukt som
adverb
:
arbeidet skapte unødig mye støy
Artikkelside
dyrisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dyr
(
1
I)
Betydning og bruk
som gjelder
dyr
(
1
I
, 1)
;
animalsk
på samme måten som hos dyr
;
umenneskelig
;
vill
(1)
Eksempel
dyrisk
brutalitet
;
dyriske
drifter
Artikkelside
Nynorskordboka
829
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
skal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skjel
Tyding og bruk
hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
Døme
store, svarte skjel med tjukt skal
;
dei fann skal frå små sjødyr
som etterledd i ord som
eggeskal
hummarskal
ytste laget på frukt, frø eller grønsak
Døme
agner og skal
;
ha rive skal av ein appelsin i røra
som etterledd i ord som
appelsinskal
bananskal
frøskal
nøtteskal
potetskal
hylster
(1)
,
lag
(1)
Døme
eit skal av betong
flak av noko hardt
Døme
slå eit skal av tanna
i
overført tyding
: stengsel som vernar mot omverda
Døme
han gjekk inn i skalet sitt
i
overført tyding
: noko tomt og innhaldslaust
Døme
utan kultur er byen eit tomt skal
i
fysikk
:
elektronskal
Artikkelside
sjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjúkr
Tyding og bruk
som lid av noko
;
dårleg
(1)
,
klein
(1)
;
motsett
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
bli alvorleg sjuk
;
leggje seg sjuk
;
liggje sjuk
;
den sjuke guten
;
sjuke dyr
;
ei sjuk plante
brukt som substantiv:
den sjuke er innlagd på sjukehus
;
ho tek seg av dei sjuke
forpint
,
besett
(1)
Døme
vere sjuk av heimlengt
;
han er sjuk etter å kome ut på fjorden
abnorm
,
vanvitig
(2)
Døme
eit sjukt samfunn
;
det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
brukt som forsterkande
adverb
: umåteleg, kolossal, overlag
Døme
sjukt bra stemning
Artikkelside
utyd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje tyd
;
uvenleg
,
ublid
,
morsk
Døme
utyde folk, dyr
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
tjore
tjora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjóðra
Tyding og bruk
binde dyr med
tjor
Døme
vere tjora
binde fast
;
forankre
(2)
,
feste
(
2
II
, 1)
Døme
tjore noko fast
;
tjore båthuset til knausen
Artikkelside
hamne
2
II
hamna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hamn
(
2
II)
Tyding og bruk
beite
(
4
IV)
Døme
kyrne hamnar i utmarka
ha (dyr) på beite, la beite
Døme
dei hamnar
buskapen
i kvea
Artikkelside
beiteområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
Tyding og bruk
område der dyr går og
beiter
(
4
IV)
Artikkelside
1
2
3
…
83
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
83
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100