Avansert søk

1557 treff

Bokmålsordboka 738 oppslagsord

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    holde seg, la være, bare seg
    • jeg kunne ikke dy meg for å le

tjoring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å tjore eller bli tjoret
  2. kjetting eller tau som dyr er tjoret med;
    Eksempel
    • slite tjoringen

tjore

verb

Betydning og bruk

  1. binde dyr med tjor
    Eksempel
    • tjore oksen forsvarlig;
    • stå tjoret
  2. Eksempel
    • tjore båthuset til knausen;
    • tjore fast løse gjenstander

tjone

verb

Betydning og bruk

stelle med eller for dyr

tiss 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

væske med avfallsstoff som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr;
Eksempel
  • gult tiss

skinke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘lårbein’; beslektet med skank

Betydning og bruk

  1. (kjøtt fra) lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)
    Eksempel
    • henge opp skinka til speking
  2. Eksempel
    • få vondt i skinka

skiftebeiting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at dyr beiter på et avgrenset område slik at gresset får hvile på andre områder;
Eksempel
  • forskjellen mellom skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at gresset får hvile

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

Nynorskordboka 819 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    halde seg, la vere, bare seg
    • eg kan ikkje dy meg for å nemne det

tjoring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tjore eller bli tjora
  2. kjetting eller tau som dyr er tjora med;
    Døme
    • slite tjoringa

tjore

tjora

verb

Opphav

norrønt tjóðra

Tyding og bruk

  1. binde dyr med tjor
    Døme
    • vere tjora
  2. Døme
    • tjore noko fast;
    • tjore båthuset til knausen

tjone 2

tjona

verb

Opphav

kanskje samanheng med tjone (1

Tyding og bruk

stelle med eller for dyr

tjon 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjón f, n

Tyding og bruk

  1. stakkarsleg eller forargeleg menneske eller dyr;
  2. noko som ein skjemmest av;

tiss 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;
Døme
  • gult tiss

tinte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bendelmakk (1) i utviklingsstadiet mellom larve og kjønnsmoge dyr

skinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lårbein’; samanheng med skank

Tyding og bruk

  1. (kjøt frå) lår frå bakbein av gris (eller anna dyr)
    Døme
    • hengje opp ei skinke til speking
  2. Døme
    • få vondt i skinka