Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1583 treff
Bokmålsordboka
753
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
dy seg
holde seg, la være,
bare seg
jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside
snyltesopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sopp
(1)
som lever på eller i levende planter eller dyr
Artikkelside
sodomi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter navnet på byen
Sodoma
,
jamfør
1. Mos 19
Betydning og bruk
seksuell omgang med dyr
utdatert og nedsettende betegnelse for
homoseksualitet
Artikkelside
snyltedyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyr som lever som
parasitt
(1)
Artikkelside
snylte
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
leve av det som andre skaffer
;
snike, tigge, trygle
Eksempel
snylte
på vennene sine
om dyr og planter: leve som
parasitt
(1)
Artikkelside
snute
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
snuðra
‘snuse, være’
Betydning og bruk
ytterste del av munn og nese på et dyr
Eksempel
hunden slikket seg om
snuten
munn på menneske
;
kjeft
(1)
Eksempel
få et slag på snuten
;
hold snuten din!
person, individ
;
jamfør
hode
(2)
Eksempel
det blir 30 kroner per
snute
framstikkende del av noe
Eksempel
sko med lange
snuter
Faste uttrykk
trekke snuten til seg
trekke seg tilbake
Artikkelside
snobberi
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
atferd preget av trang til å hevde seg
;
snobbeskap
Eksempel
å kjøpe en så dyr salong anser jeg for
snobberi
Artikkelside
tefte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
om dyr:
være
(
3
III
, 1)
,
lukte
(1)
i overført betydning: komme på sporet av
Eksempel
de klarte å tefte det beste med byen
Artikkelside
Nynorskordboka
830
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
sodomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
på byen
Sodoma
,
jamfør
1. Mos 19
Tyding og bruk
seksuell omgang med dyr
utdatert og nedsetjande nemning for
homoseksualitet
Artikkelside
snyltesopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sopp
(1)
som lever på eller i levande planter eller dyr
Artikkelside
snyltedyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyr som lever som
parasitt
(1)
Artikkelside
snylte
snylta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
leve av det som andre skaffar
;
snikje
Døme
snylte
på vener og kjende
om dyr og planter: leve som
parasitt
(1)
Artikkelside
snute
2
II
,
snut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
snuðra
‘snuse, vêre’
Tyding og bruk
ytste del av munn og nase på dyr
Døme
hunden slikka seg om snuten
munn på menneske
;
kjeft
(1)
Døme
hald snuten din!
person, individ
;
jamfør
hovud
(2)
Døme
det blir 500 kr per snute
framstikkande del av noko
;
snyt
(
1
I)
,
snyte
(
1
I)
Døme
sko med lange snutar
Faste uttrykk
dra snuten til seg
dra seg attende
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
gjetsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæzla
;
av
gjete
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
gjete
(
1
I
, 1)
Døme
ta på seg gjetsla
fe som blir gjett i lag
mark for beitande dyr
Døme
fare ut i gjetsla
Artikkelside
1
2
3
…
83
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
83
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100