Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1557 treff
Bokmålsordboka
738
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
dy seg
holde seg, la være,
bare seg
jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside
tjoring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
tjore
eller bli tjoret
kjetting eller tau som dyr er tjoret med
;
tjor
Eksempel
slite tjoringen
Artikkelside
tjore
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
binde dyr med
tjor
Eksempel
tjore
oksen forsvarlig
;
stå
tjoret
binde fast
;
forankre
(2)
,
feste
(
2
II
, 1)
Eksempel
tjore
båthuset til knausen
;
tjore fast løse gjenstander
Artikkelside
tjone
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stelle med
eller
for dyr
Artikkelside
tiss
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
væske med avfallsstoff som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr
;
urin
,
piss
Eksempel
gult tiss
Artikkelside
skinke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘lårbein’
;
beslektet
med
skank
Betydning og bruk
(kjøtt fra) lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)
Eksempel
henge opp skinka til speking
som etterledd i ord som
parmaskinke
spekeskinke
rumpe
Eksempel
få vondt i skinka
Artikkelside
skiftebeiting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at dyr beiter på et avgrenset område slik at gresset får hvile på andre områder
;
jamfør
skifte
(
1
I
, 3)
Eksempel
forskjellen mellom skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at gresset får hvile
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
konungr
Betydning og bruk
mannlig statsoverhode i et monarki
;
høvding i ættesamfunn
Eksempel
bli kronet til
konge
;
kongen
og dronningen
;
Hans Majestet
Kongen
vil være til stede
som etterledd i ord som
arvekonge
frankerkonge
unionskonge
vikingkonge
i
bestemt form
entall
: regjeringen
Eksempel
Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer
;
bli utnevnt av
Kongen
i statsråd
hersker over et (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Eksempel
Kristus, kongenes
konge
person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
Eksempel
han var konge i skisporet
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skytterkonge
dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge
;
jamfør
kongeørn
Eksempel
løven er dyrenes konge
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspill: nest høyeste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Eksempel
ha konge og knekt på hånden
i sjakk: viktigste brikke
Eksempel
sette kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klær
i soldatuniform
kongen på haugen
barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
i overført betydning
: person som har overtaket eller er toneangivende
han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år
;
juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringen
skogens konge
elg
faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside
Nynorskordboka
819
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
tjoring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tjore
eller
bli tjora
kjetting eller tau som dyr er tjora med
;
tjor
Døme
slite tjoringa
Artikkelside
tjore
tjora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjóðra
Tyding og bruk
binde dyr med
tjor
Døme
vere tjora
binde fast
;
forankre
(2)
,
feste
(
2
II
, 1)
Døme
tjore noko fast
;
tjore båthuset til knausen
Artikkelside
tjone
2
II
tjona
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
tjone
(
1
I)
Tyding og bruk
stelle med eller for dyr
Artikkelside
tjon
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjón
f
,
n
Tyding og bruk
skade
(
1
I
, 1)
,
øydelegging
stakkarsleg
eller
forargeleg menneske eller dyr
;
stakkar
(1)
,
tufs
(
1
I
, 3)
noko som ein skjemmest av
;
skam
Artikkelside
tiss
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr
;
urin
,
piss
Døme
gult tiss
Artikkelside
tinte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bendelmakk
(1)
i utviklingsstadiet mellom larve og kjønnsmoge dyr
Artikkelside
skinke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘lårbein’
;
samanheng
med
skank
Tyding og bruk
(kjøt frå) lår frå bakbein av gris (eller anna dyr)
Døme
hengje opp ei skinke til speking
som etterledd i ord som
parmaskinke
spekeskinke
rumpe
Døme
få vondt i skinka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 82
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100