Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

drill 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndholdt redskap til boring av mindre hull;
Eksempel
  • elektrisk drill;
  • bore hull i veggen med drillen

drill 2

substantiv hankjønn

Opphav

i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1

Betydning og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Eksempel
    • drill i grammatikk;
    • drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
  2. koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • konkurrere i drill;
    • drive med drill
  3. innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
    Eksempel
    • troppen trener på drill og marsjering;
    • en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet

drill 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘smal fure’

Betydning og bruk

smal, opphøyd jordstripe til å så eller plante i

drille 1

verb

Betydning og bruk

bore med drill (1
Eksempel
  • gullsmeden driller et lite hull i diamanten

drille 2

verb

Opphav

fra engelsk; beslektet med drill (2

Betydning og bruk

  1. øve inn ved stadig repetisjon;
    Eksempel
    • en rekke militære ferdigheter må drilles inn
    • bli drillet i verbbøying
  2. utøve eller framføre koordinerte bevegelser til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • drille i barnetoget på nasjonaldagen;
    • i konkurransen skal jeg drille med to staver samtidig
  3. lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);

drille 3

verb

Betydning og bruk

eller plante i drill (3

sportsdrill

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drill (2, 2) utført som sport

dreiel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk drelle ‘tretrådet lerretsvev’; fra latin tri- ‘tre’ og licium ‘vevetråd’

Betydning og bruk

et slags grovt diagonalvevd lerret i høvelig bredde til håndklær, servietter og duker;
jamfør drill (4

drillstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stav en bruker i drill (2, 2)
Eksempel
  • kaste drillstaven i lufta

drillgutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt som driver med drill (2, 2)

Nynorskordboka 18 oppslagsord

drill 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handreiskap til boring av mindre hol;
Døme
  • elektrisk drill;
  • i fjor fekk eg ny drill til jul

drill 2

substantiv hankjønn

Opphav

i nyare tyding frå engelsk, opphavleg frå nederlandsk; same opphav som drill (1

Tyding og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Døme
    • drill i kasusbøying av tyske substantiv
  2. koordinert rørsle til musikk der ein svingar ein stav i takt med musikken;
    Døme
    • mange assosierer drill med barnetoga på nasjonaldagen
  3. innøving eller framvising av rutinemessige militære ferdigheiter;
    Døme
    • trene på drill og marsjering;
    • framsyninga bestod av musikk, dans og militær drill

drill 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘smal fòr’

Tyding og bruk

smal, opphøgd jordrygg til å så eller plante i

drille 1

drilla

verb

Tyding og bruk

bore med drill (1
Døme
  • drille eit hol i muren

drille 2

drilla

verb

Opphav

frå engelsk; samanheng med drill (2

Tyding og bruk

  1. øve inn ved stadig repetisjon;
    Døme
    • bli drilla i europeiske hovudstader;
    • drille inn rutinar på brannøvingar
  2. utøve eller framføre koordinerte rørsler til musikk der ein svingar ein stav i takt med musikken;
    Døme
    • mange av klassekameratane spela i skulekorpset eller drilla
  3. lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);

drille 3

drilla

verb

Opphav

samanheng med drill (3

Tyding og bruk

eller plante i drill (3
Døme
  • drille opp render

drillkorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe eller korps (2) som driv med drill (2, 2)
  2. gruppe med tamburmajorar, drilljenter og drillgutar som marsjerer fremst i eit musikkorps

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

sportsdrill

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drill (2, 2) gjord som sport

slutta orden

Tyding og bruk

rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass;
Sjå: orden
Døme
  • drill og marsj er former for slutta orden