Avansert søk

499 treff

Bokmålsordboka 241 oppslagsord

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    • bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine

drikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drykkja

Betydning og bruk

  1. væske til å drikke;
    Eksempel
    • alkoholfri drikke;
    • vann er den vanligste drikken i verden
  2. glass, flaske, boks eller lignende som inneholder væske til å drikke (3, 1)
    Eksempel
    • servitøren kom med drikkene våre;
    • få to drikker til prisen av én

drikke 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • servere godt drikke til maten;
  • kaldt drikke er godt i varmen

tekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte lav, vid og formet som en halvkule
    Eksempel
    • kjøpe en pen tekopp
  2. kopp med te i
    Eksempel
    • hun nøt tekoppen
  3. mengde en tekopp (1) rommer, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;

sofahygge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stund der en slapper av i sofaen, ofte foran tv-en og med god mat og drikke
Eksempel
  • det ble mer sofahygge enn fjellturer denne høsten

sofakos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stund der en koser seg i sofaen, ofte foran tv-en med god mat og drikke
Eksempel
  • denne vinen passer både til middager og sofakosen en fredagskveld

søl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av søle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er sølt, har rent eller lekket ut;
    Eksempel
    • det var mye søl på gulvet
  2. det å søle eller grise til noe
    Eksempel
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårlig drikk;
    Eksempel
    • jeg vil ikke drikke slikt søl

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot

sekstiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 60. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire sekstiårsdag;
    • få stjernekikkert til 60-årsdagen
  2. 60. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • sekstiårsdag for Romatraktaten;
    • 60-årsdagen for frigjøringen av Norge
  3. feiring av sekstiårsdag;
    Eksempel
    • forberede sekstiårsdag;
    • drikke vin i 60-årsdagen

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren

Nynorskordboka 258 oppslagsord

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (1)
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si

drikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. væske til å drikke;
    Døme
    • alkoholhaldig drikke;
    • eg slukte den kalde drikka
  2. glas, flaske, boks eller liknande som inneheld væske til å drikke (3, 1)
    Døme
    • få med ei valfri drikke til maten;
    • kan du halde drikka mi ein augeblink?

drikke 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • god mat og godt drikke;
  • vi fyller varmt drikke på termosen

sofahyggje, sofahygge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund der ein slappar av i sofaen, ofte framfor tv-en og med god mat og drikke
Døme
  • eg vel heller sofahyggje enn skiturar i påska

sofakos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stund der ein koser seg i sofaen, ofte med tv og god mat og drikke
Døme
  • i juleferien vart det mykje sofakos, tv-seriar og julekaker

tekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte låg, vid og forma som ei halvkule
    Døme
    • kjøpe ein pen tekopp
  2. kopp med te i
    Døme
    • eg naut tekoppen
  3. mengd ein tekopp (1) rommar, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;

sekstiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 60. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire sekstiårsdag;
    • få stjernekikert til 60-årsdagen
  2. 60. årsdag for ei hending
    Døme
    • sekstiårsdag for Romatraktaten;
    • 60-årsdagen for frigjeringa av Noreg
  3. feiring av sekstiårsdag;
    Døme
    • førebu sekstiårsdag;
    • drikke vin i 60-årsdagen

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    • slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at noko held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    • vere over eller forbi;
      opphøyre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgon
    • gå tom
      • pengane tok slutt;
      • olja tek slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen