Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan sies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin
Artikkelside

yue

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kinesisk dialekt;
Artikkelside

særpreget, særprega

adjektiv

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • snakke en særpreget dialekt;
  • en særpreget personlighet
Artikkelside

målføre

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt málførr; jamfør før (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • de norske målførene;
  • målføret i Sogn
Artikkelside

hjemlig, heimlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som hemmelig

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet eller hjemlandet
    Eksempel
    • vår hjemlige andedam;
    • jeg trives best under hjemlige forhold;
    • snakke sin hjemlige dialekt
  2. som minner om hjemmet eller hjemstedet;
    som får en til å føle seg hjemme;
    hyggelig, hjemmekoselig
    Eksempel
    • lune og hjemlige lokaler;
    • naturen her virker hjemlig
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

totning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Toten
    Eksempel
    • han er totning
  2. dialekt på Toten
    Eksempel
    • snakke kav totning
Artikkelside

på trass

Betydning og bruk

bare av stahet eller for å terge;
uten god grunn;
Se: trass
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • søle på trass;
  • snakke dialekt på trass
Artikkelside

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
  • vise trass

Faste uttrykk

  • på trass
    bare av stahet eller for å terge;
    uten god grunn
    • gjøre noe på trass;
    • søle på trass;
    • snakke dialekt på trass
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seiast’

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område;
jamfør sosiolekt
Døme
  • snakke dialekt
Artikkelside

yue

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kinesisk dialekt;
Artikkelside

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt
Artikkelside

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

frå latin ‘medfødd, ekte’; av genus

Tyding og bruk

Døme
  • genuin dialekt;
  • genuin uttale;
  • genuin interesse
Artikkelside

totning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person frå Toten
    Døme
    • ho er totning
  2. dialekt på Toten
    Døme
    • snakke totning
Artikkelside

standardspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: standardisert dialekt eller språk nytta som sams (skrift)språk i eit område;
til skilnad frå dialekt
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;
Artikkelside

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt
Artikkelside

ordtilfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordtilfang
    orda ein bruker
  • passivt ordtilfang
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside

ordforråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside