Bokmålsordboka
normaltalemål
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et normaltalemål | normaltalemålet | normaltalemål | normaltalemålanormaltalemålene |
Betydning og bruk
i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
jamfør normalmål