Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

desorientert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i villrede;
    Eksempel
    • de motstridende svarene gjorde henne desorientert
  2. som har mistet retningen
    Eksempel
    • være desorientert om veien

desorientere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • desorientere folket

helt på jordet

Betydning og bruk

helt desorientert eller uvitende;
Se: jorde

jorde 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gjerde (2

Betydning og bruk

(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
  • han er ute på jordet med traktoren og pløyer

Faste uttrykk

  • helt på jordet
    helt desorientert eller uvitende

desorientering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å desorientere eller bli desorientert
    Eksempel
    • politikere som driver med desorientering;
    • tordenværet kan ha ført til desorientering hos fuglene
  2. det å ikke vite hvor en er (ofte som følge av sykdom eller demens)
    Eksempel
    • hjernesykdommen kan føre til desorientering og hukommelsestap

vegvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gått seg vill
  2. i overført betydning: som er desorientert, som ikke finner seg til rette

forvirret, forvirra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ser alltid litt forvirret ut;
    • en gruppe forvirrede turister;
    • jeg kjenner meg litt forvirret
  2. Eksempel
    • en forvirret framstilling

Nynorskordboka 6 oppslagsord

desorientert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i villreie;
    Døme
    • han verka desorientert og fråverande
  2. som har mista retninga;
    Døme
    • på turen vart dei desorienterte av mørkeret

desorientere

desorientera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

Døme
  • desorientere folket

heilt på jordet

Tyding og bruk

heilt desorientert eller uvitande;
Sjå: jorde

jorde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som gjerde (2

Tyding og bruk

(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
  • dei arbeider ute på jordet

Faste uttrykk

  • heilt på jordet
    heilt desorientert eller uvitande

desorientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å desorientere eller bli desorientert
    Døme
    • han har vore offer for desorientering frå motstandarar
  2. det å ikkje vite kor ein er (ofte som følgje av sjukdom eller demens)
    Døme
    • pasienten kan forville seg på grunn av desorientering og minnesvikt

forvirra

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forvirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei var forvirra og usikre;
    • eg kjenner meg litt forvirra
  2. Døme
    • ei forvirra framstilling