Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

byrde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, samme opprinnelse som norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrd

Betydning og bruk

  1. noe som er tungt å bære;
    jamfør bør (1
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung byrde falt av henne

Faste uttrykk

  • legge byrder på
    tynge, utsette for påkjenning
    • skattereformen legger nye byrder på næringslivet
  • lette byrden for
    gjøre det lettere for
    • fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
  • ligge til byrde
    være til bry eller belastning
    • angsten for å ligge til byrde stikker dypt
  • være til byrde for
    skaffe bry, utgifter for
    • han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside

løfte i flokk

Betydning og bruk

gjøre en oppgave sammen;
dele en byrde;
Sjå: flokk, løfte
Artikkelside

lette byrden for

Betydning og bruk

gjøre det lettere for;
Sjå: byrde
Eksempel
  • fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
Artikkelside

ligge til byrde

Betydning og bruk

være til bry eller belastning;
Sjå: byrde
Eksempel
  • angsten for å ligge til byrde stikker dypt
Artikkelside

legge byrder på

Betydning og bruk

tynge, utsette for påkjenning;
Se: byrde
Eksempel
  • skattereformen legger nye byrder på næringslivet
Artikkelside

legge stein til byrden

Betydning og bruk

øke vanskene for andre;
Eksempel
  • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
Artikkelside

være til byrde for

Betydning og bruk

skaffe bry, utgifter for;
Se: byrde
Eksempel
  • han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside

ligge noen til last

Betydning og bruk

være til byrde for noen;
Se: last, ligge
Eksempel
  • jeg vil helst ikke ligge familien til last
Artikkelside

tyngsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þyngsl

Betydning og bruk

fornemmelse av (sjelelig) besvær eller plage, byrde
Eksempel
  • mørketiden lå som en tyngsel over innbyggerne
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

byrd 1, byrde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere i ein gong
    Døme
    • bere ei tung byrd;
    • leggje opp ei byrd
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung byrd fall av henne

Faste uttrykk

  • leggje byrder på
    utsetje for påkjenning;
    tyngje
    • regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
  • lette byrda for
    gjere det lettare for
    • vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
  • liggje til byrd
    vere til bry eller belasting
    • ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
  • vere til byrd for
    skape bry, utgifter for
    • han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside

påkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ákenning(r) ‘påminning, refsing’

Tyding og bruk

pårøyning, belasting, byrde
Døme
  • saka har vore ei stor påkjenning
Artikkelside

belasting, belastning

substantiv hokjønn

Uttale

belasˊting

Opphav

av belaste

Tyding og bruk

  1. tyngd, trykk, press, strekk eller liknande som noko er utsett for
    Døme
    • taket tolte ikkje belastinga av all snøen
  2. noko eller nokon som er til skade, plage eller liknande;
    byrde, påkjenning
    Døme
    • ei økonomisk belasting;
    • det er ei belasting å vere med i det offentlege livet
Artikkelside

tynge 3, tyngje 2

tynga, tyngja

verb

Opphav

norrønt þyngja; av tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tynger ned taket;
    • børa tynger (meg) så
  2. vere til møde eller plage (for), kvile tungt på, plage, nage
    Døme
    • ansvaret, pliktene, alderen tynger meg;
    • tynge folket med skattar;
    • kva er det som tynger (på) deg?
    • eg skal ikkje tynge deg – ikkje vere til byrde
    • i perfektum partisipp:
      • vere tyngd av alvoret
    • i presens partisipp:
      • tyngjande plikter, skattar
  3. gjere (noko) vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tynger framstillinga
  4. halle framover med hovudet;
    blunde lett
    Døme
    • eg tyngde visst til
Artikkelside

tyngsel

substantiv hankjønn

tyngsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngsl f og n

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne ei tyngsel for brystet
  2. (hard) økonomisk skyldnad;
    Døme
    • leggje skattar og andre tyngsler på folket;
    • det ligg mange tyngsler på garden
  3. Døme
    • ha mange tyngsler i livet;
    • vere nokon til tyngsel – til byrde;
    • no datt det ei tyngsel av meg – eg vart letta
  4. slappleik, trøyttleik
    Døme
    • få slik tyngsel i el. over seg;
    • tyngsla kom sigande over han så han sovna
  5. tung hug, mismot
    Døme
    • det kom slik tyngsel over han
Artikkelside
Side 1 av 2