Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
buse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
busen
‘svire’
;
beslektet
med
bus
(
3
III)
Betydning og bruk
storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Eksempel
buse fram i trafikken
;
hun bare
buser
på
Faste uttrykk
buse ut
si noe brått og ubetenksomt
buse
ut med egne meninger
Artikkelside
buse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
buse
(
2
II)
;
forkorting
av
busemann
Betydning og bruk
(stor og) skremmende person
;
pågående person
i folketro: underjordisk
vette
som en skremmer barn med
klump av størknet snørr
Eksempel
ha en buse i nesen
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
gå ut av huset
;
se ut av vinduet
;
kom deg ut!
bryte seg ut av fengsel
;
bli kastet ut
;
slå ut vannet i glasset
;
ta noe ut av kjøleskapet
;
komme seg ut av vannet
;
rope ut mot gata
;
få giften ut av kroppen
;
ta bestikk ut av skuffen
;
finne en vei ut
;
pakke ut en presang
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
kikke ut vinduet
;
smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
reise ut av landet
;
ta toget ut av byen
;
grenene vokser ut fra stammen
;
reise ut på landet
;
flytte ut av leiligheten
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
deigen eser ut
;
sy ut kjolen
;
strekke ut armene
;
brette ut et ark
;
bygge ut huset
;
arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
låne ut penger
;
dele ut løpesedler
;
bli nødt til å punge ut
;
leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut etter nattevakt
;
slite seg ut
;
fylle ut et skjema
;
drikke ut glasset
;
holde ut påkjenningene
;
stå løpet ut
;
ruste ut et skip
;
hale ut tiden
brukt som preposisjon:
bli værende ut året
;
bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
dø ut
;
blåse ut lyset
;
tiden rant ut
;
bålet brant ut
;
flere ord har falt ut av teksten
;
vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
tisse seg ut
;
skitne ut klærne
;
snakke ut om problemene sine
;
slite ut klærne
;
dumme seg ut
;
drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
det ser rart ut
;
ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
ta ut penger
;
velge ut en kandidat
;
melde seg ut av laget
;
plukke ut varer
;
skille seg ut i klassen
;
se seg ut noen nye klær
;
spilleren ble byttet ut
;
varen er gått ut av sortimentet
;
laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
blir du med en tur ut?
ta en liten tur ut
;
gå ut og leke
;
jeg trenger å komme meg mer ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Eksempel
skal du ut i kveld?
vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
gå ut på balkongen
;
legge ut på havet
;
liste seg ut på gulvet
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på veien
;
snike seg ut på badet
;
ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
gi ut en bok
;
komme ut som homofil
;
gå ut med navnet til offeret
;
ikke ville ut med noe
;
nå ut med budskapet
;
legge ut noe på nettet
;
legge ut om skilsmissen sin
;
opplysningene har blitt lekket ut
;
buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
sovne tre minutter ut i filmen
;
skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
kaste seg ut i noe nytt
;
bli tvunget ut i arbeidsløshet
;
gå ut i permisjon
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp
;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen
;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende
;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem
;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden
;
ut med det gamle og inn med det nye
;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
ture
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tur
(
1
I)
Betydning og bruk
feste og drikke
;
rangle
(
3
III
, 2)
,
svire
Eksempel
drikke og
ture
feire
Eksempel
ture
jul
drive hensynsløst på
;
buse, braute
Eksempel
ikke la dem ture fram slik
Artikkelside
buse ut
Betydning og bruk
si noe brått og ubetenksomt
;
Se:
buse
Eksempel
buse
ut med egne meninger
Artikkelside
plapre ut med
Betydning og bruk
røpe
;
buse ut med
;
Se:
plapre
Artikkelside
plapre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, lydord
Betydning og bruk
snakke fort
;
skravle, vrøvle
Eksempel
de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
røpe hemmelighet
;
sladre
Eksempel
plapre til politiet
Faste uttrykk
plapre ut med
røpe
;
buse ut med
Artikkelside
busemann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
førsteleddet
samme opprinnelse som
tysk
Butz
‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’
Betydning og bruk
slem og streng person (som virker skremmende)
;
bølle
;
buse
(
1
I
, 1)
Eksempel
en politisk busemann
buse
(
1
I
, 2)
Eksempel
et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
størknet snørrklump
;
buse
(
1
I
, 3)
Artikkelside
busefant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klump av størknet snørr
;
buse
(
1
I
, 3)
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
buse
2
II
busa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
busen
‘svire’
;
samanheng
med
bus
(
3
III)
Tyding og bruk
storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
buse fram
;
buse på
Faste uttrykk
buse ut
seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
ho kunne ikkje buse ut med kva som helst
Artikkelside
buse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
buse
(
2
II)
;
forkorting
for
busemann
Tyding og bruk
(stor og) skremmande person
;
framfus person
i folketru: underjordisk
vette
som ein skremmer barn med
klump av storkna snørr
Døme
ha ein buse i nasen
Artikkelside
bus
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
lydord
;
jamfør
bums
(
2
II)
Tyding og bruk
som busar fram
;
framfus
Døme
vere bus og endefram
brukt som
adverb
: brått, beint
;
hovudstups
Døme
kome bust over nokon
;
renne bust på nokon
Artikkelside
bos
,
boss
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
baus
(
1
I)
og
buse
(
2
II)
Tyding og bruk
søppel
(1)
,
avfall
smått avfall
;
dumbe
,
sop
avfall av høy og halm
Artikkelside
bause
2
II
bausa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
buse
(
2
II)
Tyding og bruk
fare snøgt og uvarleg
eller
omsynslaust i veg
Artikkelside
ture
2
II
tura
verb
Vis bøying
Opphav
av
tur
(
1
I)
Tyding og bruk
feste og drikke
;
rangle
(
3
III
, 2)
,
svire
Døme
ture og drikke
;
ture bort pengane
feire
Døme
ture bryllaup
;
ture jul
ha moro, leike, ståke
drive omsunslaust på
;
buse, braute
Døme
ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside
sleppe ut av seg
Tyding og bruk
buse ut med (noko ein burde teie med)
;
Sjå:
sleppe
Artikkelside
sleppe
3
III
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
;
av
sleppe
(
2
II)
Tyding og bruk
miste
eller
løyse taket i noko
;
late noko eller nokon røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
2
II)
Døme
ho sleppte koppen i golvet
;
dei har sleppt buskapen på beite
;
han sleppte hunden laus
;
selja slepper borken
;
slepp meg!
sjukdomen har sleppt henne
;
dei sleppte han ut av fengselet
;
han sleppte gråten laus
la seg gli
;
falle
Døme
sleppe seg ned frå ei grein
slutte å interessere
;
slutte å halde fast ved
Døme
ideen ville ikkje sleppe meg
;
dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
bryte av
;
stanse
Døme
vi tek til att der vi sleppte
Faste uttrykk
sleppe av syne
ta auga frå
;
ikkje følgje med på
eg kan ikkje sleppe ungane av syne
sleppe seg
om småbarn: byrje å gå utan hjelp
sleppe ut av seg
buse ut med (noko ein burde teie med)
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
plapre
plapra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, lydord
Tyding og bruk
snakke fort
;
skravle, vrøvle
Døme
plapre i veg om laust og fast
røpe løyndom
;
sladre
Døme
plapre til politiet
Faste uttrykk
plapre ut med
røpe
;
buse ut med
Artikkelside
grapse
grapsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grabb
og
grafse
Tyding og bruk
grafse
,
gramse
Døme
grapse i seg
;
grapse til seg
;
grapse med seg alt i hop
buse på, fare uvyrde
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100