Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

buse 2

verb

Opphav

av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus (3

Betydning og bruk

  1. storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
    Eksempel
    • buse fram i trafikken;
    • hun bare buser

Faste uttrykk

  • buse ut
    si noe brått og ubetenksomt
    • buse ut med egne meninger

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting av busemann

Betydning og bruk

  1. (stor og) skremmende person;
    pågående person
  2. i folketro: underjordisk vette som en skremmer barn med
  3. klump av størknet snørr
    Eksempel
    • ha en buse i nesen

buse ut

Betydning og bruk

si noe brått og ubetenksomt;
Se: buse
Eksempel
  • buse ut med egne meninger

plapre ut med

Betydning og bruk

buse ut med;
Se: plapre

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Eksempel
    • de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
  2. røpe hemmelighet;
    sladre
    Eksempel
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’

Betydning og bruk

  1. slem og streng person (som virker skremmende);
    bølle;
    Eksempel
    • en politisk busemann
  2. Eksempel
    • et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
  3. størknet snørrklump;

busefant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klump av størknet snørr;

Nynorskordboka 20 oppslagsord

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

bus 3

adjektiv

Opphav

opphavleg lydord; jamfør bums (2

Tyding og bruk

  1. som busar fram;
    Døme
    • vere bus og endefram
  2. brukt som adverb: brått, beint;
    hovudstups
    Døme
    • kome bust over nokon;
    • renne bust på nokon

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

grapse

grapsa

verb

Opphav

samanheng med grabb og grafse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grapse i seg;
    • grapse til seg;
    • grapse med seg alt i hop
  2. buse på, fare uvyrde

tydelegvis

adverb

Tyding og bruk

slik det ser ut til;
etter alt å dømme;
truleg, opplagt
Døme
  • bilen er tydelegvis heilt ny;
  • han trur tydelegvis at det berre er å buse på

plapre ut med

Tyding og bruk

buse ut med;
Sjå: plapre

sleppe or seg

Tyding og bruk

buse ut med (noko ein burde teie med);
Sjå: sleppe

buse ut

Tyding og bruk

seie, sleppe or seg noko i tankeløysa;
Sjå: buse
Døme
  • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst