Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
  4. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut fra hovedfelt (2)
    Eksempel
    • han forsøker å ligge i et brudd med to andre syklister

Faste uttrykk

  • gå i brudd
    bryte ut fra hovedfeltet
    • hun gikk i brudd halvveis i løpet
Artikkelside

brott 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brot; samme opprinnelse som brudd

Betydning og bruk

  1. det at bølger bryter på grunner og skjær;
    Eksempel
    • seile gjennom brott og brann
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside

brote 2

brota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. bryte lin og hamp;
  2. flytte eller dra fram med brot (4)
Artikkelside

lekkasje

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk leckasie og nederlandsk lekkage

Tyding og bruk

  1. det å leke ut;
    stad der noko lek ut;
    Døme
    • det er lekkasje frå tanken;
    • finne lekkasjen på leidninga
  2. i overført tyding: medviten røping av opplysningar;
    brot på hemmeleghald
    Døme
    • saka vart kjend på grunn av lekkasje i styret
Artikkelside

tausheitsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

yrkesetisk plikt til å halde tenesteopplysningar løynde;
Døme
  • politimannen vart dømd for brot på tausheitsplikta
Artikkelside

helgebrot, helgebrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: brot på helgedagsfreden
Artikkelside

utmattingsbrot, utmattingsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot i metall som følgje av bruk og slitasje
Artikkelside

utbrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som bryt seg ut frå ein stad, til dømes fengsel eller annan lukka institusjon
  2. person som bryt ut frå parti, foreining eller liknande, ofte for å lage ny gruppering
  3. idrettsutøvar som rykkjer frå hovudfeltet;
    Døme
    • hovudfeltet tok att utbrytarane
Artikkelside

utbrot, utbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. plutseleg og brå start, framvekst og liknande av noko
    Døme
    • vulkanen hadde utbrot for to år sidan;
    • utbrotet av epidemien
  2. det at ein kvilande sjukdom som herpes, eksem eller liknande gjev symptom i form av sår, utslett og liknande
  3. i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe;
    Døme
    • tre syklistar prøvde med eit utbrot
  4. brått kjensleuttrykk;
    brå ytring;
    Døme
    • kome med eit rasande utbrot
Artikkelside

underarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av armen mellom olboge og handledd
Døme
  • få brot i høgre underarm
Artikkelside

trøyttleiksbrot, trøyttleiksbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brot i materiale på grunn av trøyttleik (2)
  2. beinbrot som følgje av gjenteken belasting og slitasje
Artikkelside