Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

braute

verb

Betydning og bruk

opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
  • en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
  • brukt som adjektiv:
    • ha et brautende vesen

ture 2

verb

Opphav

av tur (1

Betydning og bruk

  1. feste og drikke;
    Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. drive hensynsløst på;
    buse, braute
    Eksempel
    • ikke la dem ture fram slik

skryte

verb

Opphav

av lavtysk schruten ‘snorke, puste’

Betydning og bruk

  1. framheve eller rose, særlig på en overdrevet måte;
    Eksempel
    • skryte av maten;
    • han skryter av rikdommen sin;
    • hun skrøt hemningsløst i sosiale medier
    • brukt som adjektiv:
      • prate på en skrytende måte
  2. om esel: lage høy, skrikende lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (noen) sterkt (og ufortjent)
    • hun skryter opp kollegaene sine
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • en konsertarena som artistene skryter opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noe fordelaktig om seg selv
    • selskapet skryter på seg gode resultater

stortalenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skryt, det å braute, brauting

bravere

verb

Betydning og bruk

prøve å imponere;
Eksempel
  • arbeide i det stille uten å bravere og belære

prale

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er ikke noe å prale av;
  • han praler alltid med rikdommen sin

skvadronere

verb

Opphav

av tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’, påvirket av schwadern ‘skvaldre’

Betydning og bruk

foreldet: braute, skryte (1)

Nynorskordboka 7 oppslagsord

braute

brauta

verb

Tyding og bruk

vere sjølvgod og bråkande;
Døme
  • ein roleg kar som ikkje brautar på nokon måte
  • brukt som adjektiv:
    • ein brautande og omsynslaus mann;
    • brautande og nedlatande framferd

brauten

adjektiv

Opphav

av braute

Tyding og bruk

sjølvgod og skrytete;
brautande;
Døme
  • han er brauten i orda;
  • fortelje brautne vitsar

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

braske

braska

verb

Opphav

samanheng med norrønt brasta ‘braute, skryte’

Tyding og bruk

  1. gjere seg til

brolte

brolta

verb

Opphav

norrønt brǫlta

Tyding og bruk

skvadronere

skvadronera

verb

Opphav

av tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’ med innverknad frå schwadern ‘skvaldre’

Tyding og bruk