Nynorskordboka
skvadronere
skvadronera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvadroneraå skvadronere | skvadronerer | skvadronerte | har skvadronert | skvadroner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skvadronert + substantiv | skvadronert + substantiv | den/det skvadronerte + substantiv | skvadronerte + substantiv | skvadronerande |
Opphav
av tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’ med innverknad frå schwadern ‘skvaldre’Tyding og bruk
forelda: braute, skryte (2, 1)