Bokmålsordboka
skvadronere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvadronere | skvadronerer | skvadronerte | har skvadronert | skvadroner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skvadronert + substantiv | skvadronert + substantiv | den/det skvadronerte + substantiv | skvadronerte + substantiv | skvadronerende |
Opphav
av tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’, påvirket av schwadern ‘skvaldre’Betydning og bruk
foreldet: braute, skryte (1)