Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

brast

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gammeldansk ‘skade, mangel’; beslektet med brist

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen med (no)en i godt og ondt
Artikkelside

brase 1

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra fransk; jamfør bras (1

Betydning og bruk

svinge en rå (1, 2) med brasene (1;
stille rærne slik at seilene får vinden inn bakfra
Artikkelside

brase 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smøret braste i stekepanna;
    • det braser i glohet olje
  2. ofte om matlaging i stor stil: steke noe fett så det freser og knitrer
    Eksempel
    • koke og brase;
    • kokkene braser oksekjøtt og lam på grillen
  3. falle eller støte mot noe med et brak;
    fare av sted i full fart i en viss retning
    Eksempel
    • han braste ned hele trappa;
    • steinen braste gjennom frontruten;
    • elgen kom brasende ut på veien;
    • hun braste inn uten å banke på
Artikkelside

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
Artikkelside

stå last og brast

Betydning og bruk

holde sammen i medgang og motgang;
dele godt og vondt;
Se: brast, last
Eksempel
  • hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Betydning og bruk

  1. dårlig eller umoralsk vane;
    Eksempel
    • ligge under for en last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside

solidarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; se solid

Betydning og bruk

  1. som er bundet av felles interesser eller ansvar
  2. som står last og brast sammen med
    Eksempel
    • stille seg, stå, opptre solidarisk;
    • vise en solidarisk holdning

Faste uttrykk

  • solidarisk ansvar
    i jus: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav
Artikkelside

stå skulder ved skulder

Betydning og bruk

også: stå last og brast sammen;
Artikkelside

hulking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hulke
Eksempel
  • han brast ut i en ukontrollert hulking
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

brast

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå gammaldansk ‘brest, skade’; samanheng med brest

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman (med nokon) i fare el. motgang; dele godt og vondt
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Tyding og bruk

  1. dårleg eller umoralsk vane;
    Døme
    • leggje av seg ei last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside

stå last og brast

Tyding og bruk

halde saman i medgang og motgang;
dele godt og vondt;
Sjå: brast, last
Døme
  • han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    • med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    • i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside
Side 1 av 2