Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
brast
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
gammeldansk
‘skade, mangel’
;
beslektet med
brist
Faste uttrykk
stå last og brast
holde sammen med (no)en i godt og ondt
Artikkelside
brase
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
fransk
;
jamfør
bras
(
1
I)
Betydning og bruk
svinge en
rå
(
1
I
, 2)
med
brasene
(
1
I)
;
stille rærne slik at seilene får vinden inn bakfra
Artikkelside
brase
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
frese
(
1
I
, 1)
, knitre
Eksempel
smøret braste i stekepanna
;
det braser i glohet olje
ofte om matlaging i stor stil: steke noe fett så det freser og knitrer
Eksempel
koke og
brase
;
kokkene braser oksekjøtt og lam på grillen
falle eller støte mot noe med et brak
;
fare av sted i full fart i en viss retning
Eksempel
han braste ned hele trappa
;
steinen braste gjennom frontruten
;
elgen kom brasende ut på veien
;
hun braste inn uten å banke på
Artikkelside
briste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
briste
;
norrønt
bresta
Betydning og bruk
slites over
;
sprekke
(1)
,
revne
(
2
II)
Eksempel
isen brast under dem
;
tauet brast
sprenges av noe som vokser fram
Eksempel
knoppene
brister
;
hans hjerte var nær ved å briste
slå feil
;
svikte
Eksempel
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
resonnementet bygger på
bristende
forutsetninger
brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon
eller lignende
Eksempel
han brister i gråt
;
de brast i latter
bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
Eksempel
det brast for henne
om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
Eksempel
øynene brast
om stemme: plutselig svikte
;
bli uklar og skurrende
Eksempel
stemmen brast
om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
Eksempel
«Drittsekk!» brast det ut av henne
Faste uttrykk
det får bære eller briste
det får gå som det går
Artikkelside
stå last og brast
Betydning og bruk
holde sammen i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
;
Se:
brast
,
last
Eksempel
hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside
last
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lǫstr
;
jamfør
islandsk
lá
‘klandre’
Betydning og bruk
dårlig
eller
umoralsk vane
;
feil
(
1
I
, 1)
Eksempel
ligge under for en
last
;
ha mange
laster
skade
(
1
I
, 3)
,
overlast
(2)
Faste uttrykk
stå last og brast
holde sammen i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside
latter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlátr
;
samme opprinnelse som
le
(
3
III)
Betydning og bruk
det å le
Eksempel
bryte ut i latter
;
han brast ut i latter
;
en kald, hånlig
latter
;
veksle mellom
latter
og gråt
;
en god
latter
forlenger livet
;
latteren
runget gjennom salen
;
latteren sitter løst
noe som en ler av
Eksempel
han var til latter
Faste uttrykk
gjøre seg til latter
dumme seg ut
sette latteren i halsen
plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside
solidarisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
se
solid
Betydning og bruk
som er bundet av felles interesser
eller
ansvar
som står last og brast sammen med
Eksempel
stille seg, stå, opptre
solidarisk
;
vise en
solidarisk
holdning
Faste uttrykk
solidarisk ansvar
i
jus
: økonomisk ansvar der alle hefter for et gjeldskrav
Artikkelside
stå skulder ved skulder
Betydning og bruk
også: stå last og brast sammen
;
Se:
skulder
Artikkelside
hulking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
hulke
Eksempel
han brast ut i en ukontrollert hulking
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
brast
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
gammaldansk
‘brest, skade’
;
samanheng med
brest
Faste uttrykk
stå last og brast
halde saman (med nokon) i fare el. motgang; dele godt og vondt
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
last
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǫstr
;
jamfør
islandsk
lá
‘klandre’
Tyding og bruk
dårleg
eller
umoralsk vane
;
feil
(
1
I
, 1)
Døme
leggje av seg ei last
;
ha mange laster
skade
(
1
I
, 3)
,
overlast
(2)
Faste uttrykk
stå last og brast
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
stå last og brast
Tyding og bruk
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
;
Sjå:
brast
,
last
Døme
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
brak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd frå
svensk
Tyding og bruk
sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer
eller liknande
;
braking
;
dunder
(
2
II
, 1)
;
smell
(
2
II
, 1)
Døme
velte bordet med dunder og brak
;
ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
;
isen brast med knak og brak
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig verknad
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
braksiger
og
brakval
Faste uttrykk
med eit brak
med høg lyd
slå døra igjen med eit brak
i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
vakne med eit brak
;
ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100