Bokmålsordboka
hulking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hulking | hulkingen | hulkinger | hulkingene |
| hunkjønn | ei/en hulking | hulkinga | ||
Betydning og bruk
det å hulke
Eksempel
- han brast ut i en ukontrollert hulking