Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

blyg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt mannsnavn Bljúgr

Betydning og bruk

Eksempel
  • en blyg ung mann

være lite for seg

Betydning og bruk

være tiltaksløs eller blyg;
Se: liten

jomfrunalsk

adjektiv

Betydning og bruk

(overdrevent) blyg, snerpete

blyghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være blyg

unnselig

adjektiv

Betydning og bruk

sjenert

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sjenert ung pike;
  • være fryktelig sjenert

forlegen

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘som har tatt skade av å ligge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli forlegen;
  • ikke gjør meg forlegen;
  • hun var ikke det minste forlegen
  • brukt som adverb
    • se forlegent ned i bakken

blyges

verb

Opphav

norrønt blýgjast

Betydning og bruk

være eller bli blyg;
sjenere seg
Eksempel
  • blyges for andre;
  • blyges ved å be om hjelp

bluferdig

adjektiv

Uttale

blufærˊdi

Opphav

fra dansk , av blu ‘unnselig, blyg’ og -færdig; jamfør -ferdig

Betydning og bruk

tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet;

Nynorskordboka 31 oppslagsord

blyg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt mannsnamn Bljúgr

Tyding og bruk

Døme
  • ein blyg liten gut

håvar

adjektiv

Opphav

norrønt háðvarr, opphavleg ‘var for spott’

Tyding og bruk

vere lite for seg

Tyding og bruk

vere utan tiltak eller blyg;
Sjå: liten

forlegen

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘som har teke skade av å liggje’

Tyding og bruk

Døme
  • bli forlegen;
  • eg gjorde han forlegen;
  • bli sett i ein forlegen situasjon
  • brukt som adverb
    • han mumla forlegent eit kort svar

jomfrunalsk

adjektiv

Tyding og bruk

(overdrive) blyg, snerpete

grannvar

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs nøyen, grannsam, påpasseleg, samvitsfull
    Døme
    • grannvare målingar;
    • han er grannvar i arbeidet
  2. særs var(sam);
    blyg, unnseleg (til dømes ved matbordet)

handfallen

adjektiv

Opphav

av hand og fallen med opphavleg tyding ‘som rådlaus lèt hendene falle’

Tyding og bruk

Døme
  • stå handfallen

åkår

adjektiv

Opphav

norrønt afkárr ‘vrang, strid’, kår; samanheng med kaure (1

Tyding og bruk

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr, eigenleg ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

  1. i samansetningar: værig (1)
    Døme
    • gladvær
  2. i uttrykk som
    Døme
    • det vart ikkje værtdet vart ikkje noko av det

varlåten

adjektiv

Opphav

av var (3 og -låten

Tyding og bruk