Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
blyg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
mannsnavn
Bljúgr
Betydning og bruk
svært
tilbakeholden
og
sjenert
Eksempel
en
blyg
ung mann
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
;
som ikke beveger seg
;
rolig
(1)
Eksempel
et stille hav
brukt som adverb:
fjorden lå blikk
stille
uten bråk og uro
;
lydløs
Eksempel
det er et
stille
og fredelig sted
;
politiet har hatt en
stille
helg
brukt som adverb:
snøen falt tett og
stille
;
jeg prøvde å gå
stille
i trappa
;
de lever
stille
og rolig
taus
(
2
II)
,
tagal
Eksempel
han har vært
stille
og fortenkt i det siste
;
jeg bad en
stille
bønn om at det måtte gå bra
blyg
Eksempel
han er så
stille
og beskjeden
;
den stilleste jenta i klassen
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
stå stille for noen
ikke klare å tenke klart
;
ikke klare å komme på noe
på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside
bluferdig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
blufærˊdi
Opphav
fra
dansk
, av
blu
‘unnselig, blyg’ og
-færdig
;
jamfør
-ferdig
Betydning og bruk
tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet
;
sjenert
,
blyg
Artikkelside
være lite for seg
Betydning og bruk
være tiltaksløs eller blyg
;
Se:
liten
Artikkelside
unnselig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
unnse
Betydning og bruk
som en nesten ikke legger merke til
;
som gjør lite av seg
Eksempel
planter med små og unnselige blomster
;
de har en liten og nesten litt unnselig bil
om person: sjenert, blyg, tilbakeholden
Eksempel
hun var en alt annet enn unnselig dame
brukt som
adverb
:
smile unnselig
Artikkelside
sjenert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sjenere
Betydning og bruk
unnselig
,
blyg
Eksempel
en
sjenert
ung pike
;
være fryktelig
sjenert
Artikkelside
blyghet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
blyg
Artikkelside
forlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
opprinnelig ‘som har tatt skade av å ligge’
Betydning og bruk
blyg
,
sjenert
,
brydd
Eksempel
bli
forlegen
;
ikke gjør meg
forlegen
;
hun var ikke det minste
forlegen
brukt som adverb
se forlegent ned i bakken
Artikkelside
jomfrunalsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
(overdrevent) blyg, snerpete
Artikkelside
blyges
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blýgjast
Betydning og bruk
være eller bli
blyg
;
sjenere seg
Eksempel
blyges
for andre
;
blyges ved å be om hjelp
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
blyg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
mannsnamn
Bljúgr
Tyding og bruk
svært
tilbakehalden
og
sjenert
Døme
ein blyg liten gut
Artikkelside
fengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fengje
(
3
III)
og med innverknad frå sterkt
perfektum partisipp
av
få
(
2
II)
(no unormert)
Tyding og bruk
lettenneleg
lett mottakeleg, disponert, snar til (å få
eller
å bli)
Døme
ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
om fangstreiskap: som fangar godt
Døme
ein fengen ongel
smittsam
Døme
ein fengen sjukdom
blyg
;
skamfull
;
opprådd
Artikkelside
blygvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lett blir blyg
;
heller blyg
;
jamfør
voren
(2)
Artikkelside
smålåten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-låten
Tyding og bruk
som ikkje stikk seg fram
;
blyg
,
stillfarande
Døme
vere lydig og smålåten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
som ikkje rører seg
;
roleg
(1)
Døme
dei seglde på stille hav
brukt som adverb:
han søv stilt i senga
utan bråk og uro
;
lydlaus
Døme
ein still og fredeleg stad
;
det var heilt stilt i huset
brukt som adverb:
elva rann stilt
;
eg prøvde å gå stilt i trappa
taus
(
2
II)
,
tagal
Døme
ho er så still og alvorleg
;
eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
blyg
Døme
han var den stillaste og mest smålåtne av syskena
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
i det stille
i løynd
still interessent
person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta
;
sleeping partner
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
stå stilt for nokon
ikkje greie å tenkje
;
ikkje greie å kome på noko
no står det heilt stilt for meg
Artikkelside
seksuell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
same opphav som
seksual-
Tyding og bruk
som gjeld lyster og drifter knytt til sex og forplanting
;
kjønnsleg
Døme
vere blyg i seksuelle spørsmål
;
seksuell frigjering
Faste uttrykk
seksuell debut
første samleie
seksuell legning
preferanse med omsyn til kva for kjønn ein er seksuelt tiltrekt av
seksuell lågalder
alder ein person må ha nådd for at seksuell omgang med personen ikkje skal vere forbode etter lova, i Noreg 16 år
seksuell orientering
preferanse med omsyn til kva for kjønn ein er seksuelt tiltrekt av
Artikkelside
semper
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sipe
(
2
II)
Tyding og bruk
dårleg
,
ring
(
3
III)
Døme
maten var semper
;
ein semper person
altfor finsleg
;
tilgjort fin og blyg
Artikkelside
unnseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
unnsjå
Tyding og bruk
som ein mest ikkje legg merke til
;
som gjer lite av seg
Døme
ei plante med små, unnselege blomstrar
om person: sjenert, blyg, tilbakehalden
Døme
ein unnseleg mann
brukt som
adverb
:
smile unnseleg
Artikkelside
sjenert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sjenere
Tyding og bruk
blyg
,
brydd
Døme
ein sjenert liten gut
;
vere overlag sjenert
Artikkelside
vere lite for seg
Tyding og bruk
vere utan tiltak eller blyg
;
Sjå:
liten
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100