Avansert søk

5455 treff

Bokmålsordboka 2702 oppslagsord

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel

blive, bli 2

verb

Opphav

av lavtysk bliven; jamfør bli (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han bleiv på sjøen

strangulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av strangulere

Betydning og bruk

det å bli kvalt;

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. være eller bli trang
    Eksempel
    • buksa strammet rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme inn på
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn på kostnadene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger

straffskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjort noe straffbart;
skyldig til straff
Eksempel
  • bli funnet straffskyldig

storhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stor, mektig eller høysinnet
    Eksempel
    • bli overveldet av naturens storhet;
    • vise sin storhet ved å tilgi
  2. betydelig person
    Eksempel
    • det var mange storheter på mottakelsen

tilkalling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tilkallelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilkalle eller bli tilkalt
Eksempel
  • tilkalling av hjelp;
  • tilkallingen av ambulansen

minnelse

substantiv hankjønn

minning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å minne eller bli minnet (om eller på);
    jamfør påminnelse
    Eksempel
    • få en minnelse om å besøke moren
  2. Eksempel
    • jeg har fortsatt minnelser av sykdommen;
    • en minnelse om barndommen

krenkelse

substantiv hankjønn

krenking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å krenke;
ydmykelse, fornærmelse
Eksempel
  • bli utsatt for en ydmykende krenkelse;
  • seksuelle krenkelser av barn;
  • krenkelser av menneskerettigheter

Nynorskordboka 2753 oppslagsord

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

kløkkje, kløkke

kløkkja, kløkka

verb

Opphav

norrønt kløkkva

Tyding og bruk

røre til tårer;
Døme
  • kløkkje nokon med songen sin;
  • bli kløkt

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko

strangulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av strangulere

Tyding og bruk

det å bli kvelt;

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pemgebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

straffelov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov om misgjerder eller krenkingar som fører straff med seg
Døme
  • bli dømd etter § 8 i straffelova

storleg

adverb

Tyding og bruk

i høg grad;
svært
Døme
  • bli storleg forundra

klekke 1

klekka

verb

Opphav

av lågtysk klecken

Tyding og bruk

bli nok, mone
Døme
  • det klekk ikkje;
  • det klekk ikkje til

sitje igjen

Tyding og bruk

måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
Sjå: igjen, sitje