Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

blåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Eksempel
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrumenter

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

ventil

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin ‘sluse’; av latin ventus ‘vind’

Betydning og bruk

  1. innretning som åpner eller stenger for damp, gass, væske eller lignende
    Eksempel
    • åpne ventilen på kjøkkenet;
    • ventilene i en bilmotor;
    • ventilen på en sykkelslange
  2. i musikk: innretning til å regulere lyden på blåseinstrument og orgel
    Eksempel
    • ventilene på et orgel
  3. rundt skipsvindu i en hengslet metallring;

blåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller et blåseinstrument;
til forskjell fra stryker
Eksempel
  • et orkester med strykere og blåsere

bukkehorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. horn på eller av en bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument av bukkehorn (1)

prillarhorn

substantiv intetkjønn

Opphav

av prille

Betydning og bruk

blåseinstrument laget av bukkehorn med munnstykke og gripehull

munnspill, munnspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite blåseinstrument som er en flat kasse med metalltunger som blir satt i svingninger inne i kanaler

mute 2

substantiv hankjønn

Uttale

mjut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. sordin til blåseinstrument;
  2. funksjon som demper eller slår av lyd

okarina

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , av oca ‘gås’

Betydning og bruk

eggformet blåseinstrument av leire eller porselen;

neverlur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langt blåseinstrument av tre omviklet med never;
jamfør lur (1

Nynorskordboka 23 oppslagsord

blåseinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

musikkinstrument der ein får fram tonar ved å blåse
Døme
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrument

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
    • lat oss ta tyren ved horna!
    • dei tok oksen ved horna
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opphavleg ‘uthola stokk’

Tyding og bruk

blåseinstrument av metall eller tre, oftast eit langt, kjegleforma røyr
Døme
  • blåse i ein lur

bukkehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn på eller av ein bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument laga av bukkehorn (1)

blåsar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. musikar som spelar eit blåseinstrument; til skilnad frå strykar
    Døme
    • eit band med fire blåsarar og trommer
  2. drivande kar

prillarhorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prille

Tyding og bruk

blåseinstrument laga av bukkehorn med munnstykke og gripehol

naturtone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: toner som ein får fram på eit blåseinstrument berre med å endre munnstillinga, utan å bruke ventilar eller liknande
    Døme
    • melodiar baserte på naturtonar
  2. fargenyanse som svarer til ein naturleg farge
    Døme
    • ei fargeblanding med milde naturtonar

valthorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘skoghorn’

Tyding og bruk

blåseinstrument av messing

neverlur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

langt blåseinstrument av tre omvikla med never;
jamfør lur (1