Bokmålsordboka
okarina
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en okarina | okarinaen | okarinaer | okarinaene |
Opphav
fra italiensk , av oca ‘gås’Betydning og bruk
eggformet blåseinstrument av leire eller porselen;