Bokmålsordboka
sordin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sordin | sordinen | sordiner | sordinene |
Opphav
fra italiensk, av sordo ‘døv’Betydning og bruk
innretning på stryke- og messingblåseinstrument for å redusere lydstyrken;
Eksempel
- trompet med sordin
Faste uttrykk
- spille med sordinopptre diskré, vise tilbakeholdenhet