Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

bete 3

verb

Uttale

beteˊ

Opphav

fra tysk; av te (2

Betydning og bruk

te seg, oppføre seg;
Eksempel
  • bete seg som et villdyr
Artikkelside

bete 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Beta i amarantfamilien
  2. rotfrukt fra bete (1, 1), brukt som grønnsak
    Eksempel
    • lage stappe av kålrot og beter
Artikkelside

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bete av brødskiva
  2. tverrbjelke som går fra den ene langveggen til den andre (i laftehus)
Artikkelside

rødbete

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. varietet av bete (1, 1) med tykk, rød rot;
    Beta vulgaris subsp. vulgaris var. rubra
  2. rot av rødbete (1) brukt i matlaging
    Eksempel
    • syltede rødbeter
Artikkelside

matbete

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bete mat;
Eksempel
  • det er ikke en matbete igjen i kjøleskapet
Artikkelside

betesukker

substantiv intetkjønn

Opphav

av bete (1

Betydning og bruk

sukker av sukkerbete;
til forskjell fra rørsukker
Artikkelside

mangold

substantiv hankjønn

Uttale

manˊggålt

Opphav

gjennom tysk; trolig fra gammelhøytysk manag ‘mye’ og waltan ‘rå, styre’

Betydning og bruk

spinatlignende varietet av bete (1, 1);
Beta vulgaris vulgaris
Artikkelside

sukkerbete

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dyrket varietet av bete (1 med stort sukkerinnhold, sukkerroe, Beta vulgaris altissima
Artikkelside

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Betydning og bruk

liten (avskåret) bete eller ende
Eksempel
  • pølsesnabb
Artikkelside

snafs

substantiv hankjønn

Opphav

av snafse

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

bete 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Beta i amarantfamilien
  2. rotfrukt frå bete (1, 1), brukt som grønsak
    Døme
    • kjøt med potet, spinat og beter
Artikkelside

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein bete mat
  2. samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom;
    lite matmål
    Døme
    • ta seg ein bete flatbrød
  3. lite stykke (av noko)
    Døme
    • bryte noko i betar;
    • bete for bete
  4. tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
  5. tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt
Artikkelside

raudbete

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. varietet av bete (1, 1) med tjukk, raud rot;
    Beta vulgaris subsp. vulgaris var. rubra
  2. rot av raudbete (1) brukt i matlaging
    Døme
    • oppskorne raudbeter
Artikkelside

matbete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bete mat;
Døme
  • det er ikkje matbeten att i huset
Artikkelside

mole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt moli; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. del av noko;
    stykke, stubb, bete, smule
    Døme
    • ein mole av ei kake;
    • krukka gjekk i molar
  2. del av strekning
    Døme
    • gå ein mole bortetter stranda;
    • det er ikkje lange molen dit
Artikkelside

mangold

substantiv hankjønn

Uttale

manˊggålt

Opphav

gjennom tysk; truleg av gammalhøgtysk manag ‘mykje’ og waltan ‘rå, styre’

Tyding og bruk

spinatliknande varietet av bete (1, 1);
Beta vulgaris vulgaris
Artikkelside

kjøtbete, kjøtbit, kjøttbete, kjøttbit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bete (2, 3) av kjøt
Døme
  • ein liten kjøtbete
Artikkelside

sukkerbete 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bete (2

Tyding og bruk

Artikkelside

sukkerbete 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bete (1

Tyding og bruk

varietet av arta bete (1, dyrka med tanke på sukkerproduksjon;
Beta vulgaris altissima
Artikkelside

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. del som er skild frå eller teken av noko;
    Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere eit stykke av kaka;
    • eit stykke smørbrød;
    • eit stykke av åkeren
    • del, parti
      • lese eit stykke av ei bok;
      • falle, gå i stykke – gå sund;
      • rive i stumpar og stykke
  2. forkorta stk.
    Døme
    • arvestykke;
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. (veg)strekning
    Døme
    • følgje ein eit stykke (på veg);
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  4. Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  5. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • kinostykke;
    • teaterstykke;
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  6. verk (II,1 og 2)
    Døme
    • karsstykke;
    • kunststykke;
    • meisterstykke;
    • reknestykke;
    • sveinestykke;
    • eit godt stykke arbeid;
    • i det stykket er dei like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
Side 1 av 3