Bokmålsordboka
snabb
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snabb | snabben | snabber | snabbene |
Opphav
samme opprinnelse som lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’Betydning og bruk
liten (avskåret) bete eller ende
Eksempel
- pølsesnabb