Bokmålsordboka
mangold
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mangold | mangolden | mangolder | mangoldene |
Uttale
manˊggåltOpphav
gjennom tysk; trolig fra gammelhøytysk manag ‘mye’ og waltan ‘rå, styre’Betydning og bruk
spinatlignende varietet av bete (1, 1);
Beta vulgaris vulgaris