Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
  2. sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
    jamfør blåsebelg og smiebelg
    Eksempel
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
    Eksempel
    • belgen på et orgel;
    • dra belgen på trekkspillet
  4. noe som ligner en belg (2)
    Eksempel
    • belgen på et gammelt fotografiapparat
  5. kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
  6. midtstykke i en trål (1

bølge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs

blåsebelg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redskap til å blåse luft på varmen med;
Eksempel
  • dra blåsebelgen for å få nok luft til varmen;
  • pusten gikk som en blåsebelg

skjelme

verb

Betydning og bruk

sette belg

ertebelg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalott

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av cale, beslektet med écale ‘belg, skall’; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

  1. rund, tettsittende lue uten brem
  2. noe som ligner en kalott (1);
    del av kuleflate

brekkbønne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

  1. plantesort av arten hagebønne
  2. belg (5) av brekkbønne (1), mye brukt som hermetisk eller dypfryst matvare etter oppskjæring

belgmørk

adjektiv

Betydning og bruk

mørk som i en belg (1);
svært mørk
Eksempel
  • ute var det belgmørkt

belje 2

verb

Opphav

beslektet med belg

Betydning og bruk

drikke fort og mye
Eksempel
  • belje i seg kaffe

belgfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
fellesbetegnelse for ulike typer erter, bønner og peanøtter

Nynorskordboka 14 oppslagsord

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Tyding og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er rengt av eit dyr utan å vere skore opp i buken
  2. sekkforma reiskap brukt til å puste luft på elden for å auke temperaturen; jamfør blåsebelg og smiebelg
    Døme
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspel, sekkepipe eller liknande som pumpar luft inn i den delen av instrumentet som lagar lyd
    Døme
    • belgen på eit orgel;
    • dra belgen på trekkspelet
  4. noko som liknar ein belg (2)
    Døme
    • belgen på eit gammalt fotografiapparat
  5. midtstykke i ein trål

belgje, belge

belgja, belga

verb

Opphav

norrønt belgja; samanheng med belg

Tyding og bruk

drikke fort og mykje
Døme
  • belgje i seg

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs

blåsebelg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap til å blåse luft på varmen med;
Døme
  • ein stor blåsebelg som blæs lufta opp gjennom ein haug med glødande kol;
  • pusten gjekk som ein blåsebelg

belgmørk

adjektiv

Tyding og bruk

mørk som i ein belg (1);
bekande mørk;
kolmørk
Døme
  • belgmørk natt

belgflå

verb

Opphav

jamfør norrønt belgfláttr ‘belgflåing’; av belg

Tyding og bruk

flå skinnet av eit dyr utan å skjere det opp i buken

erteblomfamilie, erterblomfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av planter, buskar og tre der frukta oftast er ein belg med mange frø og der røtene har knollar som kan binde nitrogen frå lufta til organiske sambindingar;
Fabaceae

ertebelg, erterbelg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

erteblomsterfamilie, erterblomsterfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av planter, buskar og tre der frukta oftast er ein belg med mange frø, og der røtene har knollar som kan binde nitrogen frå lufta til organiske sambindingar;
Fabaceae

vanilje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk diminutiv av vaina ‘belg’; same opphav som vagina

Tyding og bruk

  1. plante av orkidéfamilien;
    Vanilla planifolia
  2. velsmakande frukt av vanilje (1)