Bokmålsordboka
belje 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belje | beljer | belja | har belja | belj! |
| beljet | har beljet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| belja + substantiv | belja + substantiv | den/det belja + substantiv | belja + substantiv | beljende |
| beljet + substantiv | beljet + substantiv | den/det beljede + substantiv | beljede + substantiv | |
| den/det beljete + substantiv | beljete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med belgBetydning og bruk
drikke fort og mye
Eksempel
- belje i seg kaffe