Nynorskordboka
ertebelg, erterbelg
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ertebelg | ertebelgen | ertebelgar | ertebelgane |
| ertebelger | ertebelgene | ||
| ein erterbelg | erterbelgen | erterbelgar | erterbelgane |
| erterbelger | erterbelgene | ||