Bokmålsordboka
ertebelg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ertebelg | ertebelgen | ertebelger | ertebelgene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ertebelg | ertebelgen | ertebelger | ertebelgene |