Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

beitemark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. mark (1, 2) som blir brukt til beite (2, 1)
    Eksempel
    • saftige beitemarker
  2. i overført betydning: område en kan få noe ut av
    Eksempel
    • organiserte kriminelle på jakt etter nye beitemarker
Artikkelside

beitemark 2, beitemakk

substantiv hankjønn

Opphav

av beite (1

Betydning og bruk

Artikkelside

hage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hagi i betydning 2

Betydning og bruk

  1. (inngjerdet) jordstykke (ved hus, gård) der en kan dyrke frukt, bær, grønnsaker eller prydplanter
    Eksempel
    • en hage med mange blomster;
    • ha en hage å stelle med;
    • gå ut i hagen;
    • jobbe i hagen
  2. inngjerdet stykke beitemark;

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle
Artikkelside

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt
Artikkelside

havn 2, hamn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som havn for hestene
Artikkelside

engmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jordstykke med eng (1;
mark som egner seg til eng
Eksempel
  • et landskap preget av løvskog, beitemark, myr og engmark
Artikkelside

taje

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt tá ‘opptråkket plass foran hus’

Betydning og bruk

åpen plass, for eksempel i skogen, ved et le eller utenfor et sommerfjøs, (inngjerdet) beitemark
Eksempel
  • kalvetaje, grisetaje
Artikkelside

sambeite

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

beite på felles beitemark
Artikkelside

beite 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beiti

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det saftige fjellgresset gir godt beite
  2. gressmark der dyr beiter gress og andre planter på rot;
    Eksempel
    • innmark og beiter;
    • slippe kuene på beite;
    • et område med gode beiter
  3. i overført betydning: område en kan få noe ut av;
    Eksempel
    • et fristende beite for reklamefolk
  4. forspann av to hester
  5. i overført betydning: gruppe, lag
    Eksempel
    • ha med seg et sterkt beite av gjesteartister;
    • slåss mot et sterkt beite utenlandske konkurrenter

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
Artikkelside

beiterett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) en har til å la egne husdyr beite på andres beitemark
Eksempel
  • bli tilkjent beiterett
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

beitemark 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. mark (1, 2) som særleg blir brukt til beite (3, 1)
    Døme
    • gamle slåtteenger som no blir brukt til beitemark
  2. i overført tyding: område ein kan få noko ut av
    Døme
    • eit politisk parti som vil inn på nye beitemarker
Artikkelside

beitemakk, beitemark 2

substantiv hankjønn

Opphav

av beite (1

Tyding og bruk

Artikkelside

nydyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dyrke opp tidlegare udyrka jord
Døme
  • nydyrking av beitemark;
  • vi må auke tempoet i nydyrkinga
Artikkelside

hage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hagi i tyding 2

Tyding og bruk

  1. (inngjerda) jordstykke (ved hus, gard) der ein kan dyrke frukt, bær, grønsaker eller prydplanter
    Døme
    • eit hus med stor hage;
    • rosene blømer i hagen;
    • arbeide i hagen
  2. inngjerda stykke beitemark;
    Døme
    • hente kyrne i hagen

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk stad
    • staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik
Artikkelside

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt
Artikkelside

hamn 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Tyding og bruk

Døme
  • ein del av jordet vart frådelt til hamn
Artikkelside

hamning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hamne (2;
    beiting
    Døme
    • sleppe kyrne på hamning
  2. beitemark, hamn (2
Artikkelside

hagemark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

beitemark med glissen tresetnad
Artikkelside

utrast

substantiv hokjønn

Opphav

av rast (2

Tyding og bruk

(beitemark i) utmark
Artikkelside

uthage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avsides beitemark
Artikkelside
Side 1 av 2