Nynorskordboka
trø 1
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei trø | trøa | trøer | trøene |
| inkjekjønn | eit trø | trøet | trø | trøa |
Opphav
norrønt trǫð f; samanheng med trø (3Tyding og bruk
- stad der det er trakka mykje (til dømes på tunet)
- inngjerding for krøter;
Døme
- sleppe krøtera borti trøa