Bokmålsordboka
taje
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et taje | tajet | tajer | tajatajene |
Opphav
beslektet med norrønt tá ‘opptråkket plass foran hus’Betydning og bruk
åpen plass, for eksempel i skogen, ved et le eller utenfor et sommerfjøs;
(inngjerdet) beitemark