Bokmålsordboka
frukthage
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en frukthage | frukthagen | frukthager | frukthagene |
Betydning og bruk
hage (1, 1), jordstykke der det blir dyrket frukt
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en frukthage | frukthagen | frukthager | frukthagene |