Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

befaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befaˊling

Betydning og bruk

det å befale (1);
Eksempel
  • gjøre noe på noens befaling
Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • få viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste vilje – testamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på
Artikkelside

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

  1. om framtid: komme til å
    Eksempel
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Eksempel
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Eksempel
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Eksempel
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Eksempel
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Eksempel
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Eksempel
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Eksempel
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Eksempel
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    • være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    • være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna
Artikkelside

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ordre om noe;
    • lystre ordre;
    • en ordre er en ordre
  2. bestilling på varer
    Eksempel
    • bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
    • annullere en ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • til egen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv
Artikkelside

bann

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bann; trolig fra høytysk ban ‘befaling’

Betydning og bruk

om katolske forhold: utestenging fra kirkesamfunnet (for kortere eller lengre tid);

Faste uttrykk

Artikkelside

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

  1. i tsartiden i Russland: keiserlig befaling
  2. kategorisk ordre;
    offentlig påbud;
Artikkelside

marsj 2

interjeksjon

Opphav

fra fransk , av marcher ‘marsjere’

Betydning og bruk

  1. som utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Eksempel
    • fremad marsj!
  2. gå!
    Eksempel
    • marsj inn i huset!
    • marsj i seng!
Artikkelside

dåpsbefaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

befaling Jesus gav om å døpe alle mennesker (jamfør bibeltekst i Matt 28,16–20);
Artikkelside

påbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et påbud om betaling;
  • følge påbudene
Artikkelside

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

befaling

substantiv hokjønn

Uttale

befaˊling

Tyding og bruk

det å befale (1);
Artikkelside

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
Artikkelside

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!
Artikkelside

dåpsbefaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

befaling som Jesus gav om å døype alle menneske (jamfør bibeltekst i Matt 28,16–20);
Artikkelside

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere «skrive attende»

Tyding og bruk

Døme
  • eit kongeleg reskript
Artikkelside

kommando

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kommandere

Tyding og bruk

  1. befaling, påbod, ordre
    Døme
    • handle på kommando;
    • lese opp ein kommando frå sjefen;
    • hunden må lære å lystre kommando
  2. ansvar og makt som sjef;
    Døme
    • han hadde kommandoen over vaktstyrken
  3. høgare militærstyresmakt
  4. lett væpna militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall eller liknande
  5. ordre ein gjev ein datamaskin for å få han til å utføre ein bestemd operasjon
Artikkelside
Side 1 av 2