Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
305 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

bebo

verb

Uttale

beboˊ

Betydning og bruk

bo i (en bolig);
bo på (et sted);
jamfør be- (1)
Eksempel
  • bebo en leilighet;
  • bli pålagt å bebo eiendommen;
  • de som bebor småstedene langs kysten
  • brukt som adjektiv:
    • bebodde strøk;
    • huset ser bebodd ut
Artikkelside

be-

prefiks

Opphav

fra lavtysk; trykksvak sideform av bi- (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig;
    i ord som bebo og besvare
  2. prefiks (1) brukt for å avlede verb av adjektiv;
    i ord som beriktige, berolige og berike
  3. prefiks (1) brukt for å danne verb av substantiv;
    i ord som befolke og bemanne
Artikkelside

beboelig

adjektiv

Uttale

beboˊeli

Opphav

av bebo

Betydning og bruk

som egner seg til å bo i
Eksempel
  • huset er fullt beboelig;
  • en beboelig turbåt;
  • beboelige områder
Artikkelside

befolke

verb

Uttale

befålˊke

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

slå seg ned i og bebo;
fylle med folk
Eksempel
  • Island ble befolket av nordmenn;
  • byen er befolket av mennesker fra mange land
  • brukt som adjektiv: bebodd
    • tett befolkede områder;
    • et tynt befolket land
Artikkelside

beboer

substantiv hankjønn

Uttale

beboˊer

Opphav

av bebo

Betydning og bruk

person som bor i en bolig, institusjon eller i et bestemt område
Eksempel
  • beboerne i huset;
  • strøkets beboere;
  • beboerne i en institusjon
Artikkelside

beboelseshus

substantiv intetkjønn

Uttale

beboˊelseshus

Opphav

av bebo

Betydning og bruk

hus til å bo i
Eksempel
  • uthus og beboelseshus
Artikkelside

Be

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet beryllium
Artikkelside

spørre til råds

Betydning og bruk

be om råd eller hjelp fra noen;
Eksempel
  • hun spurte faren sin til råds
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

kalle inn på teppet

Betydning og bruk

be en underordnet komme og forklare seg;
Se: teppe
Artikkelside

Nynorskordboka 146 oppslagsord

Be

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet beryllium
Artikkelside

spørje til råds

Tyding og bruk

be om råd eller hjelp frå nokon;
Sjå: spørje
Døme
  • han spurde mor si til råds
Artikkelside

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

tempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; av latin templum

Tyding og bruk

  1. bygning for offentleg gudsdyrking;
    Døme
    • eit gresk tempel;
    • gå inn i tempelet for å be
  2. i overført tyding: noko ein held heilagt og syner vyrdnad for
    Døme
    • heimen min er mitt tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret
Artikkelside

utskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1, 1)

Tyding og bruk

kopiert utdrag;
kopi, avskrift
Døme
  • be om utskrift av protokollen;
  • ha ei utskrift av artikkelen
Artikkelside

petisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av petere ‘be’

Tyding og bruk

søknad eller bønskrift til styresmaktene
Artikkelside

ovan

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover frå noko høgareliggande’; samanheng med over

Tyding og bruk

  1. ned frå ein høgare stad
    Døme
    • kome ovan
  2. i øvste delen
    Døme
    • flaggstonga var skeiv ovan
  3. brukt som preposisjon: ovanfor
    Døme
    • bu ovan vegen

Faste uttrykk

  • frå ovan
    frå himmelen;
    frå Gud
    • få eit teikn frå ovan;
    • be om hjelp frå ovan
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside
Side 1 av 16