Bokmålsordboka
beriktige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beriktige | beriktiger | beriktiga | har beriktiga | beriktig! |
| beriktiget | har beriktiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beriktiga + substantiv | beriktiga + substantiv | den/det beriktiga + substantiv | beriktiga + substantiv | beriktigende |
| beriktiget + substantiv | beriktiget + substantiv | den/det beriktigede + substantiv | beriktigede + substantiv | |
| den/det beriktigete + substantiv | beriktigete + substantiv | |||