Bokmålsordboka
berike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berike | beriker | berika | har berika | berik! |
| beriket | har beriket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| berika + substantiv | berika + substantiv | den/det berika + substantiv | berika + substantiv | berikende |
| beriket + substantiv | beriket + substantiv | den/det berikede + substantiv | berikede + substantiv | |
| den/det berikete + substantiv | berikete + substantiv | |||
Uttale
beriˊkeOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- gjøre mer innholdsrik, verdifull
Eksempel
- ord som beriker språket;
- kjenne seg beriket etter en konsert
- brukt som adjektiv
- en berikende samtale – verdifull, inspirerende
Faste uttrykk
- berike seggjøre seg rik, særlig på urettmessig måte
- berike seg på andres bekostning