Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
886 treff
Bokmålsordboka
877
oppslagsord
bare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
bargen, bergen
‘berge’
Faste uttrykk
bare seg
avholde seg, dy seg
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
bare
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
utelukkende på det vilkår at
;
hvis
(
2
II
, 1)
Eksempel
han skvetter bare noen ser på ham
;
bare du ikke forsover deg, skal alt gå bra
innleder en leddsetning som uttrykker ønske eller frykt
Eksempel
den som bare visste
;
bare hun kommer snart
;
bare han ikke faller!
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(4)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
bar
5
V
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
berr
;
av
gammeldansk
bar
Betydning og bruk
naken
,
udekket
Eksempel
gå med
bar
overkropp
ublandet
(1)
,
ren
(4)
Eksempel
drikke whiskyen
bar
mest i
bestemt form
: ikke annet enn
;
jamfør
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
hun er jo
bare
barnet
;
dette er den blotte og
bare
galskap
brukt
forsterkende
;
jamfør
bare
(
3
III
, 4)
Eksempel
så lett som
bare
det
i eder:
det var da som
bare
pokker!
Faste uttrykk
bar mark
mark uten snø
for bare livet
av all kraft
springe for bare livet
for sitt bare liv
som om det gjaldt livet
han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe
på bar kvist
før løvet er kommet
stå på bar bakke
være uten eksistensmidler
Artikkelside
tja
interjeksjon
Betydning og bruk
uttrykk for tvil
eller
ettertenksomhet
;
ja
(
2
II
, 4)
Eksempel
tja
, jeg vet sannelig ikke
brukt som substantiv:
bare få et tja til svar
Artikkelside
særkjønnet
,
særkjønna
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om blomst: som har bare
pollenbærere
eller
bare
fruktemner
;
enkjønnet
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
spise
(
2
II)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
ete
kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
5
V)
Eksempel
jeg eter ikke fisk
;
ja, hun eter kjøtt
;
han eter bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
posten som eter siste del av budsjettet
;
formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
spise om seg
katastrofen eter om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
de åt opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet
;
ilden åt seg oppover terrenget
;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen et forsprang
eller
en ledelse
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg
;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite
;
være
småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte
;
ete uten
bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside
litterær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
som gjelder eller hører til skjønnlitteratur
;
boklig
Eksempel
en
litterær
sjanger
;
et
litterært
verk
;
en
litterær
perle
;
ha
litterære
interesser
brukt som
adverb
:
ordet brukes bare
litterært
som er interessert i
eller
har kunnskaper om litteratur
Eksempel
i
litterære
kretser
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
ideell
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
ideal
Betydning og bruk
som bare eksisterer i tankene
;
uvirkelig
fullkommen
(2)
,
utmerket
Eksempel
ideelle
arbeidsforhold
som er preget av høye idealer
;
som er etisk høyverdig
Eksempel
ideelt arbeid
;
en
ideell
organisasjon
Faste uttrykk
ideell part
i jus
: tenkt part med hensyn til verdi
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
skitfin
,
skittfin
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er
;
tilgjort fin
Døme
ei
skitfin
frue
veldig fin eller vakker
Døme
den bilen var bare skitfin
Artikkelside
staffasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
staffieren
med fransk ending
;
jamfør
staffere
Tyding og bruk
pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
Døme
fri for staffasje
;
utsegnene hans er bare staffasje
dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv
;
dekorativ utsmykking
Artikkelside
skitkasting
,
skittkasting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snakke nedsetjande og stygt til eller om nokon eller noko
;
dritslenging
Døme
dette er bare lygn og skitkasting
;
eg er lei denne skitkastinga
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
bare seg
Tyding og bruk
la vere, halde seg ifrå
;
Sjå:
bare
Døme
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
dy seg
Tyding og bruk
halde seg, la vere,
bare seg
;
Sjå:
dy
Døme
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
båre
1
I
,
bår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barar, barir, bǫrur
,
av
lågtysk
bare
;
samanheng med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Døme
leggje den skadde på båra
trillebår
likkiste
Døme
leggje ein krans på båra
Artikkelside
1
2
3
…
88
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
88
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100