Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
908 treff
Bokmålsordboka
899
oppslagsord
bare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
bargen, bergen
‘berge’
Faste uttrykk
bare seg
avholde seg, dy seg
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
bare
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
utelukkende på det vilkår at
;
hvis
(
2
II
, 1)
Eksempel
han skvetter bare noen ser på ham
;
bare du ikke forsover deg, skal alt gå bra
innleder en leddsetning som uttrykker ønske eller frykt
Eksempel
den som bare visste
;
bare hun kommer snart
;
bare han ikke faller!
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(4)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
bar
5
V
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
berr
;
av
gammeldansk
bar
Betydning og bruk
naken
,
udekket
Eksempel
gå med
bar
overkropp
ublandet
(1)
,
ren
(4)
Eksempel
drikke whiskyen
bar
mest i
bestemt form
: ikke annet enn
;
jamfør
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
hun er jo
bare
barnet
;
dette er den blotte og
bare
galskap
brukt
forsterkende
;
jamfør
bare
(
3
III
, 4)
Eksempel
så lett som
bare
det
i eder:
det var da som
bare
pokker!
Faste uttrykk
bar mark
mark uten snø
for bare livet
av all kraft
springe for bare livet
for sitt bare liv
som om det gjaldt livet
han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe
på bar kvist
før løvet er kommet
stå på bar bakke
være uten eksistensmidler
Artikkelside
underordnet
,
underordna
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
underordne
Betydning og bruk
som har eller gjelder en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet)
;
motsatt
overordnet
(1)
Eksempel
en underordnet funksjonær
;
delegere oppgavene til de underordnede ansatte
brukt som substantiv:
hilse på sine underordnede
som rangerer
eller
sorterer under (noe annet)
;
underlagt
Eksempel
være
underordnet
loven
;
dette er bare en av de underordnede oppgavene i stillingen
mindre viktig
Eksempel
diskusjonen er av underordnet betydning
;
spørsmålet er av
underordnet
interesse
i språkvitenskap
: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
Eksempel
leddsetninger er underordnede setninger
Artikkelside
gal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
galinn
, av
gala
med
betydning
‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’
Betydning og bruk
mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
Eksempel
hun må være splitter gal
;
er du
gal
!
med alderen ble han bare galere og galere
vill
(4)
,
ustyrlig
Eksempel
bli vill og
gal
være sterkt interessert
eller
forelsket i
Eksempel
være
gal
etter noen
;
gal etter å spille golf
som etterledd i ord som
fartsgal
guttegal
ikke korrekt
;
feil
(
1
I
, 2)
,
uriktig
Eksempel
her var noe riv ruskende galt
;
gå i
gal
retning
;
få
gale
opplysninger
brukt som
adverb
klokka gikk
galt
ikke bra
;
uheldig
,
ille
Eksempel
det var en gal ting å si, ingen tvil om det
brukt som
adverb
bære
galt
av sted
;
gå
galt
ulovlig, moralsk klanderverdig
Eksempel
gjøre noe
galt
;
det er
galt
å stjele
;
det var
galt
av deg
;
komme på
gale
veier
;
hva har jeg egentlig gjort deg galt?
Faste uttrykk
aldri så galt at det ikke er godt for noe
en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
tøve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þǿfa
‘stride, slite’
Betydning og bruk
snakke usant
;
tulle, tøyse, vrøvle
Eksempel
nei, nå tøver du bare
være treg
;
somle
,
nøle
(1)
Eksempel
han stod og tøvet utenfor huset
behandle ull eller andre materialer slik at det filtrer seg sammen og blir tettere og tykkere
;
tove
(
2
II)
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
tørr asfalt
;
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr luft
;
tørr ved
;
snøen var tørr og fin
;
holde seg tørr på beina
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vannet ikke når
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vann
Eksempel
tørre brønner
;
kjelen var kokt tørr
;
elva var helt tørr
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Eksempel
en tørr hvitvin
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
(overdrevent) saklig og humørløs
;
lakonisk
,
kjedelig
(1)
Eksempel
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
;
en tørr presentasjon
;
holde seg til de
tørre
fakta
;
tørr statistikk
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lavmælt, men treffende og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Eksempel
tørr
humor
;
tørre vitser
;
han kom med tørre bemerkninger
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
;
rist krydderet i en tørr panne
brukt som substantiv:
spise tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tom for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken
;
vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
tørrprate
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
prate bare for å holde samtalen i gang
Eksempel
han tørrpratet med sidemannen gjennom hele middagen
;
de tørrprater om været
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
skitfin
,
skittfin
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er
;
tilgjort fin
Døme
ei
skitfin
frue
veldig fin eller vakker
Døme
den bilen var bare skitfin
Artikkelside
staffasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
staffieren
med fransk ending
;
jamfør
staffere
Tyding og bruk
pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
Døme
fri for staffasje
;
utsegnene hans er bare staffasje
dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv
;
dekorativ utsmykking
Artikkelside
skitkasting
,
skittkasting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snakke nedsetjande og stygt til eller om nokon eller noko
;
dritslenging
Døme
dette er bare lygn og skitkasting
;
eg er lei denne skitkastinga
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
bare seg
Tyding og bruk
la vere, halde seg ifrå
;
Sjå:
bare
Døme
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
dy seg
Tyding og bruk
halde seg, la vere,
bare seg
;
Sjå:
dy
Døme
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
båre
1
I
,
bår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barar, barir, bǫrur
,
av
lågtysk
bare
;
samanheng med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Døme
leggje den skadde på båra
trillebår
likkiste
Døme
leggje ein krans på båra
Artikkelside
1
2
3
…
90
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
90
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100