Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

bønn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår

Herrens bønn

Betydning og bruk

bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
Fadervår;
Se: bønn

bots- og bønnedag

Betydning og bruk

kirkelig helligdag viet til syndsbekjennelse og bønn, i Norge siste søndagen i oktober;

karismatisk bevegelse

Betydning og bruk

kristen bevegelse som blant annet praktiserer tungetale, profeti og helbredelse ved bønn;

fadervår

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin pater noster, begynnelsesordene i bønnen

Betydning og bruk

i kristendommen: Herrens bønn
Eksempel
  • menigheten bad Fadervår til avslutning

Faste uttrykk

  • kunne mer enn sitt fadervår
    være uvanlig kunnskapsrik
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn

bønnedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • bots- og bønnedag
    kirkelig helligdag viet til syndsbekjennelse og bønn, i Norge siste søndagen i oktober

stum

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke har taleevne
    Eksempel
    • være født stum
  2. som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
    Eksempel
    • bli helt stum av forbauselse
  3. uten lyd;
    Eksempel
    • radioen ble stum
  4. som blir uttrykt uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum fortvilelse
  5. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’

Faste uttrykk

  • stum som en østers
    uvillig til å snakke

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

mor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; trolig av latin carus ‘dyrebar’

Betydning og bruk

  1. som er elsket, velsett eller avholdt;
    høyt verdsatt
    Eksempel
    • en kjær gjest;
    • et kjært minne;
    • ha noen kjær
    • brukt som substantiv:
      • møte sine kjære igjen
  2. brukt i kjærlig tiltale eller som innledning i brev, tale eller lignende
    Eksempel
    • kjære deg;
    • kjære mormor og morfar
    • brukt som substantiv:
      • god morgen, kjære
  3. Eksempel
    • hun var blitt kjær i en gutt

Faste uttrykk

  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår