Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

avstå

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre tilbake fra’; jamfør norrønt afstanda

Betydning og bruk

  1. gi avkall på;
    slutte med
    Eksempel
    • avstå fra å gjøre noe;
    • hun har avstått fra sigaretter siden nyttår
  2. Eksempel
    • Norge måtte avstå flere landområder til Sverige;
    • avstå jord til kommunen
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

overlate

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la få til eie, bruk eller lignende;
    avstå, overdra
    Eksempel
    • overlate plassen sin til noen
  2. overlate ansvar for noe;
    la noen ta seg av eller utføre noe
    Eksempel
    • jeg overlot til henne å avgjøre saken
  3. gi over til;
    utlevere
    Eksempel
    • overlate noen til sin skjebne

Faste uttrykk

  • overlate til seg selv
    la noen greie seg selv
Artikkelside

oppgi

verb

Betydning og bruk

  1. gi opplysninger om;
    Eksempel
    • oppgi navn og adresse;
    • farten ble oppgitt til 90 km/t
    • brukt som adjektiv
      • sjekke alle oppgitte opplysninger
  2. avstå fra, gi slipp på;
    jamfør oppgitt
    Eksempel
    • oppgi all motstand;
    • den syke var oppgitt av legene

Faste uttrykk

  • oppgi ånden
    dø
Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside

la være

Betydning og bruk

ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra;
Se: la
Eksempel
  • vi har bestemt oss for å la være;
  • de lot være å reise;
  • jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside

jordareal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område med jord;
jamfør areal (2)
Eksempel
  • avstå et jordareal til idrettsanlegg
Artikkelside

holde seg tørr

Betydning og bruk

også om alkoholiker: avstå fra alkohol;
Se: tørr
Artikkelside

gi avkall på

Betydning og bruk

det å oppgi, si fra seg, avstå fra;
Se: avkall
Eksempel
  • han måtte gi avkall på tronen;
  • gi avkall på retten sin
Artikkelside

avholde seg fra

Betydning og bruk

nekte seg;
avstå;
Eksempel
  • jeg kunne ha sagt noe, men jeg avholdt meg fra det;
  • avholde seg fra å stemme
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

avstå

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre tilbake frå’; jamfør norrønt afstanda

Tyding og bruk

  1. gje avkall på;
    slutte med
    Døme
    • avstå frå alkohol;
    • ho avstår frå å svare på påstandane
  2. Døme
    • Noreg måtte avstå fleire landområde til Sverige;
    • dei har avstått areal til bygging av den nye vegen
Artikkelside

la vere

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå;
Sjå: la
Døme
  • eg klarer ikkje å la vere;
  • dei lét vere å reise
Artikkelside

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
Artikkelside

gje avkall på

Tyding og bruk

det å gje opp, seie frå seg, avstå frå;
Sjå: avkall
Døme
  • gje avkall på flyreiser for å spare miljøet;
  • gje avkall på lønsauke
Artikkelside

fråfalle

fråfalla

verb

Tyding og bruk

avstå frå, gje avkall på, gje opp
Døme
  • politiet har formelt fråfalle siktinga
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn’ og grunn n ‘grunne’ og grund f ‘mark’;

Tyding og bruk

  1. mark (1, jord(overflate), jordsmon
    Døme
    • bryte ny grunn;
    • vere, kjenne seg på usikker, gyngande grunn – vere usikker, ha vanskar
  2. Døme
    • (måtte) gå frå gard og grunn – gå fallitt;
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. (art av) fast berg, fjell
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • gå, stå, sitje på grunn – fast i botnen;
    • trekkje båten av grunnen – laus frå botnen;
    • gå til grunns el. grunne – søkke; overf: øydeleggjast, fortapast;
    • riket, alkoholikaren gjekk til grunne
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag (for hus);
    Døme
    • grave, støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • byggje opp, starte (noko) frå grunnen – frå byrjinga;
    • granske noko frå grunnen av;
    • leggje grunnen til eit arbeid – grunnlaget;
    • leggje noko til grunn (for meining, standpunkt, avgjerd)
  7. Døme
    • ha grunn til å tru ...;
    • ha sine grunnar for å gjere noko;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar laut eg bli heime;
    • forretninga er stengd på grunn av sjukdom
  8. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
  • fast grunn under føtene
    på landjorda; ein trygg stad, eit visst utgangspunkt
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt (er eg godt fornøgd)
  • nå grunnen
    nå botnen
  • på grunn av
    som følgje av; forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • rå grunnen
    vere herre aleine
  • ta grunn
    nå botnen
Artikkelside

avståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avstå
Døme
  • avståing av grunn til kommunen
Artikkelside

avkall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forelda avkalle ‘tilbakekalle, avstå frå’

Faste uttrykk

  • gje avkall på
    det å gje opp, seie frå seg, avstå frå
    • gje avkall på flyreiser for å spare miljøet;
    • gje avkall på lønsauke
Artikkelside

apostasi

substantiv hankjønn

Uttale

apostasiˊ

Opphav

frå gresk ‘falle frå, avstå’;

Tyding og bruk

fråfall (1), særleg frå religion
Artikkelside
Side 1 av 3