Avansert søk

128 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

av gårde, av garde

adverb

Betydning og bruk

av sted
Eksempel
  • komme seg av gårde

tempo

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

grad av hastighet eller fart på bevegelse eller virksomhet
Eksempel
  • holde et høyt tempo;
  • slentre av gårde i et bedagelig tempo;
  • arbeide i et forrykende tempo;
  • sette opp tempoet på musikken

klø etter

Betydning og bruk

ha sterk trang til;
Se: klø
Eksempel
  • klø etter å komme seg av gårde

brenne løs

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. avfyre (mange) skudd
    Eksempel
    • han grep hagla og brente løs
  2. sende av gårde ball med stor kraft
    Eksempel
    • han brente løs med høyrebeinet
  3. ytre seg kontant og bryskt
    Eksempel
    • hun brenner løs mot toppledelsen

brenne av

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
    fyre av
    Eksempel
    • hun brente av et skudd som gikk i mål
  2. bruke opp
    Eksempel
    • brenne av alle pengene med en gang

springe/løpe løpsk

Betydning og bruk

fare ustyrlig av gårde;
være ute av kontroll;
Se: løpsk
Eksempel
  • hesten sprang løpsk;
  • fantasien hans løper løpsk

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne

dryle

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Eksempel
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Eksempel
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Eksempel
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen

elge

verb

Betydning og bruk

eller løpe med lange steg som en elg
Eksempel
  • han elget av gårde foran de andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trenge seg innpå, legge an på
    • nybegynneren elger seg inn på lederne;
    • de elget seg innpå de andre gjestene

Nynorskordboka 72 oppslagsord

av garde

adverb

Opphav

garde er dativ av gard

Tyding og bruk

av stad
Døme
  • kome seg av garde

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange pliktar og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker

i veg

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. av garde;
    av stad
    Døme
    • dei la i veg;
    • dei tok i veg
  2. utan stopp;
    Døme
    • ho skreiv i veg;
    • han snakka i veg, utan stopp

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

fete 5

feta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt feta; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

Døme
  • fete av garde

elge

elga

verb

Tyding og bruk

eller springe med lange steg som ein elg
Døme
  • ho elga av garde føre dei andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trengje seg innpå, leggje an på
    • boligspekulantane elga seg inn på marknaden;
    • han elgar seg innpå kjendisane

vippe 3

vippa

verb

Tyding og bruk

  1. svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
    Døme
    • linerla vippar med stjerten;
    • sitje og vippe med foten over kneet
  2. i overført tyding: veksle raskt mellom to tilstandar;
    vakle
    Døme
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
  3. flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Døme
    • bilen vippa rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    Døme
    • vippe sauen rundt på ryggen
  5. sende noko av garde med éi rask rørsle
    Døme
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. stryke på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. fare snøgt;
    Døme
    • stryke på dør;
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

somle

somla

verb

Tyding og bruk

vere sein og treg med det ein gjer
Døme
  • rote og somle;
  • no får du somle deg av garde;
  • dei har somla med arbeidet i over ein månad

Faste uttrykk

  • somle bort
    rote bort
    • han hadde somla bort brillene;
    • somle bort ein sjanse