Avansert søk

253 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel

-gen 2

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘født, av en viss art’; beslektet med gen

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller framkallet;
    i ord som halogen

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opprinnelig ‘av god art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det artig;
    • artig!
    • det hadde vært artig å prøve noe nytt;
    • en artig kar
  2. Eksempel
    • en artig skapning

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Betydning og bruk

suffiks som uttrykker noe av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner;
i ord som human, momentan og simultan

tuneflue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter navnet Tune i Østfold

Betydning og bruk

art av knott (2 som særlig fins i Østfold, Simulium truncatum

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk, av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    Eksempel
    • jeg tilhører en stor slekt;
    • de besøkte slekt og venner i ferien;
    • vi er av samme slekt
  2. hvert ledd eller hver generasjon i en ætt;
    Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe av organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    • i familie med
      • vi er i slekt med dem
    • av lignende type
      • boka er i slekt med selvbiografien
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta

tokjønnet, tokjønna

adjektiv

Betydning og bruk

om art eller individ: som har både han- og hunkjønnsorganer;

toleransegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
  2. øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor
  3. mål for hvilke mengder av biocid som kan tillates i matvarer

pukkellaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laksefisk der hannen får en karakteristisk pukkel i gytetiden;
Oncorhynchus gorbuscha
Eksempel
  • pukkellaks er en uønsket art i Norge

Nynorskordboka 128 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si

arte

arta

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    utvikle seg, ovre seg
    • det arta seg betre enn venta;
    • vi anar ikkje korleis det vil arte seg;
    • samspelet kan arte seg svært ulikt;
    • arte seg vel

-gen 2

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som fortel om korleis noko blir laga eller framkalla;
    i ord som fotogen og patogen (2

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Tyding og bruk

suffiks som uttrykkjer noko av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i førsteleddet;
til dømes human og simultan

tunefluge

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Tune i Østfold

Tyding og bruk

art av knott (2 som særleg finst i Østfold;
Simulium truncatum

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    • i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    • av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer

tokjønna

adjektiv

Tyding og bruk

om art eller individ: som har både han- og hokjønnsorgan;

pukkellaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laksefisk der hannen får ein karakteristisk pukkel i gytetida;
Oncorhynchus gorbuscha
Døme
  • pukkellaksen er ein uynskt art i Noreg

torskefisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk i ordenen Gadiformes, som ofte lever langt mot nord og på djupt vatn, og som er ei viktig art i fiskeria