Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
783 treff

Bokmålsordboka 353 oppslagsord

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Eksempel
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • arbeide ute på åkeren;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridager;
    • arbeide aktivt for noe;
    • arbeide på en bok;
    • arbeide videre med noe;
    • arbeide seg opp fra små kår;
    • arbeide på spreng;
    • hun har arbeidet som journalist
  2. være ansatt
    Eksempel
    • arbeide i skoleverket
  3. Eksempel
    • hjertet arbeider jevnt;
    • motoren arbeider lett
Artikkelside

stek 2, steik 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sterk varme, særlig fra sola;
    jamfør solstek
    Eksempel
    • arbeide midt i steken
  2. det å steke (1) eller bli stekt
    Eksempel
    • gi noe en rask stek

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
Artikkelside

oversettelse

substantiv hankjønn

oversetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å oversette
    Eksempel
    • arbeide med oversettelse fra italiensk
  2. bok eller lignende i oversatt form
    Eksempel
    • en oversettelse fra tysk
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. klar til å gjøre det som ønskes eller kreves
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe;
    • folk er villige til å betale ganske mye for et sånt hus;
    • være villig til å ofre livet for noe;
    • finne noen som er villige til å støtte saken med penger
    • brukt som adverb:
      • si seg villig til noe
  2. som uten vanskeligheter gjør eller går med på noe
    Eksempel
    • finne en villig person å sjekke opp;
    • arbeide med villige hender;
    • flink og villig;
    • en villig plante
    • brukt som adverb:
      • fisken bet villig;
      • villig innrømme noe;
      • hun fulgte villig med til rektors kontor

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i ett sett;
    stadig, gjerne
    • hun fortalte villig vekk om pinlige hendelser fra eget liv;
    • komikeren fleipet villig vekk om eget utseende
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

teambuilding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tiˊmbilding

Opphav

fra engelsk team building

Betydning og bruk

det å utvikle samarbeidsevne i en gruppe som skal arbeide med noe sammen
Eksempel
  • firmaet brukte mange ressurser på teambuilding
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

arbeidsfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

i stand til å arbeide;
Eksempel
  • være arbeidsfør
Artikkelside

unøyaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke (eller lite) nøyaktig (1);
    upresis
    Eksempel
    • få unøyaktige opplysninger
  2. som ikke er nøyaktig (3);
    slurvete
    Eksempel
    • arbeide raskt og unøyaktig
Artikkelside

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Eksempel
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til
Artikkelside

Nynorskordboka 430 oppslagsord

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda
Artikkelside

byggje/leggje stein på stein

Tyding og bruk

arbeide tolmodig for å nå eit mål;
Sjå: stein
Døme
  • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
  • vi må leggje stein på stein for å få framgang
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

våse 2

våsa

verb

Opphav

av vås (2

Tyding og bruk

  1. ferdast ute i væte eller uvêr
  2. få tak i med slit og strev
  3. arbeide hardt, ofseleg
Artikkelside

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare
Artikkelside

gnavle

gnavla

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

  1. tyggje (smått og seint);
    Døme
    • gnavle og ete på ei gulrot
  2. arbeide klossete, plundre, hakke
    Døme
    • stå og gnavle og arbeide
Artikkelside

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

teambuilding

substantiv hokjønn

Uttale

tiˊmbilding

Opphav

frå engelsk team building

Tyding og bruk

det å utvikle samarbeidsevne i ei gruppe som skal arbeide med noko saman
Døme
  • firmaet brukte mange ressursar på teambuilding
Artikkelside