Avansert søk

625 treff

Bokmålsordboka 304 oppslagsord

apparat

substantiv intetkjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘forberedelse, redskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘forberede’

Betydning og bruk

  1. instrument (1), redskap eller maskin til teknisk, vitenskapelig eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som brannslokkingsapparat og fotoapparat
    Eksempel
    • strømtilførsel til elektriske apparater;
    • et apparat for sveising med kullelektrode
  2. samvirkende organ for kroppslige prosesser;
    som etterledd i ord som sanseapparat
  3. sammensatt virksomhet med samvirkende deler, et mangesidig tiltak eller lignende;
    som etterledd i ord som støtteapparat
    Eksempel
    • det administrative apparatet i avdelingen;
    • et stort apparat ble satt i sving da ulykkesomfanget ble kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • utgaven har et godt kritisk apparat;
    • apparatet av noter og tilvisinger
  5. i idrett: innretning for øvelser i turn;
    Eksempel
    • turne i apparat

elektronisk sigarett

Betydning og bruk

elektronisk apparat som ligner på en sigarett til inhalering av fordampet smakstilsatt væske som inneholder nikotin;
jamfør e-sigarett;

sikte inn

Betydning og bruk

stille inn (våpen eller apparat) mot et mål;
Sjå: sikte

kardansk oppheng

Betydning og bruk

slingrefritt oppheng for apparat, for eksempel skipskompass;
Sjå: kardansk

elektrisk stol

Betydning og bruk

apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt;
Sjå: elektrisk

ballistisk pendel

Betydning og bruk

apparat til å måle et prosjektils begynnelseshastighet med;

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

opptaker, opptager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. apparat til å gjøre opptak (4) med
  2. redskap som tar opp noe

mottaker, mottager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, institusjon, firma eller lignende som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse;
    motsatt avsender
    Eksempel
    • avsenderen må skrive navnet og adressen til mottakeren
  2. person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
    Eksempel
    • fjernsynet gjør oss til passive mottakere
  3. apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler;
    motsatt sender (3)

oppfinning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. apparat, maskin, arbeidsmetode eller lignende som er funnet opp;

Nynorskordboka 321 oppslagsord

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat

elektronisk sigarett

Tyding og bruk

elektronisk apparat som liknar på ein sigarett til inhalering av fordampa smakstilsett væske som inneheld nikotin;
jamfør e-sigarett;

ballistisk pendel

Tyding og bruk

apparat til å måle farten på eit prosjektil med når det startar;

kardansk oppheng

Tyding og bruk

slingrefritt oppheng for apparat, til dømes skipskompass;
Sjå: kardansk

pulverapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat fylt med pulver til å sløkkje brann med

maskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin

jordleidning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

leidning som set elektrisk leidning eller apparat i samband med jord

hårtørkar, hårturkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat med vifte til å tørke hår med ved hjelp av varmluft

pumpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk, opphavleg lydord

Tyding og bruk

apparat til å presse eller suge væske eller luft med

lytteapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. apparat brukt til avlytting
    Døme
    • installere lytteapparat i bustaden
  2. apparat til å fange inn lyd gjennom luft og vatn
    Døme
    • lokalisere ein ubåt ved hjelp av lytteapparatet