Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

alternativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

alternˊativ

Opphav

substantivering av alternativ (2

Betydning og bruk

  1. ett av to eller flere vilkår, ting som en kan velge mellom
    Eksempel
    • det var flere alternativer til løsning
  2. annen mulig utvei
    Eksempel
    • det er ikke noe alternativ;
    • alternativet er å reise med buss
Artikkelside

alternativ 2

adjektiv

Uttale

alternˊativ

Opphav

fra middelalderlatin; av alternere

Betydning og bruk

  1. som tillater valg mellom to (eller flere) muligheter, alternativ (1
    Eksempel
    • alternative løsninger
    • som adverb:
      • alternativt vil jeg stemme for forslag 3
  2. annen, annerledes, som står i motsetning til det etablerte, vanlige
    Eksempel
    • alternative grupper;
    • alternativ livsstil, skole

Faste uttrykk

  • alternativ medisin
    behandlingsformer som ikke er basert på klinisk dokumentert forskning;
    til forskjell fra skolemedisin
  • alternativt jordbruk
    jordbruk som tar avstand fra å bruke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler
Artikkelside

lesning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riktig lesning for barn
  2. Eksempel
    • en alternativ lesning av teksten
  3. kunnskaper en har skaffet seg ved å lese
    Eksempel
    • sitte inne med en omfattende lesning
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

rimelig

adjektiv

Opphav

av rime (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en rimelig hypotese
  2. Eksempel
    • det var rimelig at han ble sint
  3. Eksempel
    • vær nå litt rimelig, da!
  4. som ikke koster mye;
    Eksempel
    • en rimelig pris;
    • dressen var rimelig;
    • finnes det et rimeligere alternativ?
    • den rimeligste løsningen er så klart å ordne det selv
  5. brukt som adverb: ganske, forholdsvis
    Eksempel
    • han snakker rimelig bra spansk;
    • være rimelig sikker på noe
Artikkelside

valgmulighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. mulighet til å velge
  2. én av to (eller flere) muligheter;
Artikkelside

tenkbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan tenke seg fram til;
    Eksempel
    • vi trenger alle tenkbare løsninger
  2. som er mulig eller sannsynlig
    Eksempel
    • det fins bare ett tenkbart alternativ;
    • en tenkbar årsak til brannen
Artikkelside

subsidiær

adjektiv

Opphav

fra latin ‘hjelpe-, reserve-'

Betydning og bruk

som kommer i stedet for;
Eksempel
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagers fengsel
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    1. ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    2. være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

sittestilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måten en sitter på for eksempel på en stol, et sete eller på huk
Eksempel
  • alternativ sittestilling kan forebygge vondt i ryggen
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

alternativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

alternˊativ

Opphav

substantivering av alternativ (2

Tyding og bruk

  1. kvart av to eller fleire vilkår, ting som ein kan velje mellom
    Døme
    • der var fleire alternativ til løysing
  2. annan mogleg utveg
    Døme
    • der er ikkje noko alternativ
Artikkelside

alternativ 2

adjektiv

Uttale

alternˊativ

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå alternere

Tyding og bruk

  1. som gjev høve til val mellom to eller fleire vilkår, alternativ (1
    Døme
    • alternative løysingar
    • brukt som adverb:
      • alternativt stemmer eg for forslag 2
  2. som står i motsetnad til det vanlege, vedtekne;
    Døme
    • alternative grupper;
    • alternativ livsstil, skule

Faste uttrykk

  • alternativ medisin
    medisinsk behandling som ikkje er basert på klinisk dokumenetrt forsking; til skilnad frå skulemedisin
  • alternativt jordbruk
    jordbruk der ein ikkje vil bruke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemiddel
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

i tvenne sinn

Tyding og bruk

i tvil (om to alternativ);
Sjå: tvenn
Døme
  • ho var i tvenne sinn om ho skulle ta jobben
Artikkelside

tvenn, tvinn 2

adjektiv

Opphav

norrønt tvennr, tvinnr; samanheng med tvi-

Tyding og bruk

to
Døme
  • gjere noko tvenne gonger

Faste uttrykk

  • i tvenne sinn
    i tvil (om to alternativ)
    • ho var i tvenne sinn om ho skulle ta jobben
Artikkelside

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå eller gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • vakle bortover gata
    • brukt som adjektiv:
      • gå på vaklande føter
  2. ha vanskeleg for å ta ei avgjerd;
    vere usikker
    Døme
    • eg vaklar i trua;
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle mellom to alternativ
    • brukt som adjektiv:
      • ein vaklande person
  3. vere ustabil eller lite solid
    Døme
    • regimet har byrja å vakle
    • brukt som adjektiv:
      • få orden på den vaklande økonomien;
      • ein vaklande teori
Artikkelside

fagomgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: omgrep (1) innanfor eit fagområde
    Døme
    • teksten inneheld mange fagomgrep
  2. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • finne eit norsk alternativ til det engelske fagomgrepet
Artikkelside

avveging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vege (2 ulike alternativ opp mot kvarandre;
det å vurdere nøye
Døme
  • ei vanskeleg avveging;
  • ei avveging mellom ulike omsyn
Artikkelside

valfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha fridom til å velje mellom fleire alternativ
Artikkelside

valmoglegheit, valmogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høve til å velje
  2. éi av to (eller fleire) moglegheiter;
Artikkelside