Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

alarm

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; italiensk ‘til våpen!'

Betydning og bruk

Eksempel
  • blind, falsk alarm;
  • alarmen går;
  • slå alarm – gjøre anskrik;
  • brannalarm, tyverialarm
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte
Artikkelside

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • på falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill
Artikkelside

trygghetsalarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alarm som eldre eller uføre kan bruke for å tilkalle hjelp
Artikkelside

undertittel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

opplysende tillegg under tittelen på bok, avisartikkel eller lignende
Eksempel
  • boka «Englandsfarten» med undertittelen «Alarm i Ålesund»
Artikkelside

blind alarm

Betydning og bruk

falsk alarm;
Se: blind
Artikkelside

snublesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snor som utløser alarm, mineeksplosjon og lignende når noen kommer borti den
Artikkelside

enda 2

adverb

Opphav

norrønt en þá

Betydning og bruk

  1. brukt som tidsadverb: fremdeles på det tidspunktet;
    Eksempel
    • de er enda ikke kommet;
    • da bodde de enda i Bergen;
    • da var han enda ung;
    • vi har enda ikke sett noe til dem
  2. i tillegg til det som er nevnt eller er vanlig;
    ytterligere
    Eksempel
    • enda en gang;
    • enda et eksempel;
    • de gikk enda tre kilometer innover i skogen;
    • fortsette enda noen år i bedriften
  3. brukt foran komparativ (1 for å uttrykke høyere grad
    Eksempel
    • enda større;
    • enda bedre;
    • enda penere;
    • enda flere barn;
    • enda lenger unna;
    • skape enda mer begeistring;
    • tilstanden har blitt enda verre
  4. Eksempel
    • fattig, men enda tilfreds;
    • det kan jeg enda gå med på, men …
  5. Eksempel
    • det var da enda godt han hadde alarm
  6. brukt i uttrykk for ønske som ikke kan oppfylles;
    bare
    Eksempel
    • om det enda var så enkelt;
    • hadde hun enda sagt noe;
    • kunne han enda følt fortvilelse
Artikkelside

flyalarm

substantiv hankjønn

Opphav

av fly (3

Betydning og bruk

alarm ved flyangrep
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

alarm

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; italiensk ‘til våpen!'

Tyding og bruk

varselsignal, varselrop
Døme
  • slå alarm;
  • alarmen går;
  • blind, falsk alarm
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med
Artikkelside

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel
Artikkelside

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan sjå;
    utan synsevne
    Døme
    • vere blind;
    • vere blind på eitt auge
  2. i overført tyding: som manglar forståing (for);
    Døme
    • vere blind for dei nære tinga;
    • kjærleik gjer blind;
    • stire seg blind på noko;
    • blindt hat
    • brukt som adverb
      • rette seg blindt etter direktivet
  3. Døme
    • eit blindt skjer

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • område der synsnerven går gjennom netthinna og synsbiletet såleis ikkje kan oppfattast
    • i overført tyding: noko ein ikkje ser eller er merksam på
  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • ende blindt
    ikkje føre fram;
    ikkje føre vidare
  • stire seg blind på
    vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte
Artikkelside

tryggleiksalarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alarm som eldre eller uføre kan bruke for å tilkalle hjelp
Artikkelside

leggje inn

Tyding og bruk

Sjå: leggje
  1. setje inn;
    Døme
    • leggje inn alarm i huset
  2. plassere i eller innanfor noko
    Døme
    • han la inn snus;
    • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
    • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
  3. gje beskjed om;
    melde
    Døme
    • han la inn bod på eit hus
Artikkelside

blind alarm

Tyding og bruk

falsk alarm;
Sjå: blind
Artikkelside

larm

substantiv hankjønn

Opphav

av alarm

Tyding og bruk

Døme
  • dei høyrde larm og roping frå gata
Artikkelside

snublesnor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snor som løyser ut ein alarm og liknande når nokon kjem borti henne
Artikkelside

flyalarm

substantiv hankjønn

Opphav

av fly (4

Tyding og bruk

alarm ved flyåtak
Artikkelside
Side 1 av 2