Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
somme tider
Betydning og bruk
en gang iblant
;
av og til
;
Se:
tid
Eksempel
somme tider er jobben travel
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
fenomener, hendelser eller tilstander i en
irreversibel
prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år
eller lignende
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
arbeidet trakk ut i tid
;
vi har ingen tid å miste
;
tiden
faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer
;
tidsrom
;
varighet
Eksempel
vi har heldigvis god
tid
;
får vi tid til å spise før vi går?
det tok lang tid å få jobben gjort
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
vi kan ikke kaste bort tiden på prat
;
hun tok seg god
tid
på veien
;
kan du ta
tiden
på meg?
jeg tok meg tid til en kopp kaffe
;
han kom i mål på en god tid
;
dommeren blåste for full
tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
betenkningstid
spilletid
tidspunkt
,
øyeblikk
(2)
Eksempel
vi gikk på skolen på samme tid
;
tiden
er inne for å gjøre noe nytt
;
dette er ikke tiden for å klage
;
det er tid for oss å gå
;
min
tid
skal komme
;
alt til sin
tid
;
det var på høy
tid
at du kom
;
jeg fikk grå hår før
tiden
som etterledd i ord som
avgangstid
leggetid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
i atten hundre og den
tid
;
opp gjennom
tidene
;
i svunne
tider
;
bedriften har klart seg gjennom skiftende tider
;
det var tider det!
i tider som disse må vi stå sammen
;
det går mot hardere tider
;
det går mot lysere
tider
;
hun er
tidenes
største langrennsløper
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
som etterledd i ord som
soltid
sommertid
vintertid
del av døgnet
Eksempel
i morgen på disse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i grammatikk:
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig
;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene
;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå
;
underholde seg
fordrive
tiden med å strikke
;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt
;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet
;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig
;
jevnlig, ofte
han avbryter hele
tiden
;
vi får ny kunnskap hele tiden
;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste
eller
rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung
;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min
tid
som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag
;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden
;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden
;
etter hvert
;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høy tid å gå hjem
;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at et tidspunkt er kommet
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høy tid
nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse
;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
;
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant
;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager
;
fjern fortid
;
forgangen
tid
minner fra en svunnen tid
;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt
for eksempel
et løp eller en oppgave
;
utføre
tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet
;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse
;
starten av historien
;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta
;
hele tiden,
støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider
;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider
;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
alltid, bestandig
vi prioriterer barn og unge til enhver tid
;
han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
;
bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
vårtid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vår
(
1
I
, 1)
Eksempel
en travel vårtid
Artikkelside
hektisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
hektikos
‘som er i en viss tilstand, brystsyk’
Betydning og bruk
liksom i feber
Eksempel
ha en
hektisk
varme i kinnene
febrilsk
,
nervøs
(3)
,
travel
(1)
Eksempel
være i
hektisk
aktivitet
;
de siste
hektiske
forberedelser
;
vi har det litt
hektisk
akkurat nå
Faste uttrykk
hektisk feber
sterkt svingende temperatur
Artikkelside
forkavet
,
forkava
,
forkavd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
kave
(
2
II)
Betydning og bruk
fylt av strev og mas
;
travel, oppjaget
Eksempel
en forkavet hverdag
brukt som adverb
løpe forkavet rundt
Artikkelside
ha hendene fulle
Betydning og bruk
ha mye å gjøre
;
være travel
;
Se:
full
,
hånd
Artikkelside
som et pisket skinn
Betydning og bruk
på en svært travel eller
heseblesende
(2)
måte
;
Se:
piske
,
skinn
Eksempel
hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside
skinn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skinn
Betydning og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær
eller lignende
;
hud
(1)
Eksempel
stek fisken til skinnet er sprøtt
;
klippe pelsen ned til skinnet
som etterledd i ord som
bjørneskinn
kalveskinn
lammeskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær
eller lignende
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lær
Eksempel
jakka er av ekte skinn
;
bøkene er bundet i skinn
hinne, skall eller hud på frukt, bær
og lignende
;
hinne
og lignende
på mat
Eksempel
flå skinnet av en tomat
;
pølser uten skinn
gammelt, men utholdende menneske eller dyr
Eksempel
hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle
;
et pokkers
skinn
;
det gamle
skinnet
er sprekere enn du tror
Faste uttrykk
bare skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
gå ut av sitt gode skinn
miste beherskelsen
;
bli veldig sint
holde seg i skinnet
kontrollere følelsene sine
;
beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
ikke satse på noe en ikke har
redde skinnet
berge seg, gå klar
ribbe/flå til skinnet
ta alt fra noen
;
røve, plyndre
turistene blir ribbet til skinnet
;
huseieren flår oss til skinnet
som et pisket skinn
på en svært travel eller
heseblesende
(2)
måte
hun springer rundt som et pisket skinn
våge skinnet
gjøre noe som er risikabelt
;
tore å ta en risiko
våt til skinnet
våt helt gjennom klærne
;
gjennomvåt
Artikkelside
travel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
samme opprinnelse som
fransk
travail
‘arbeid’
Betydning og bruk
som har mange forpliktelser og derfor er svært opptatt
Eksempel
en travel hverdag
;
direktøren er som vanlig travel
;
travel
som en maur
brukt som adverb:
være travelt opptatt med noe
som har hastverk
Eksempel
i dag har vi det ikke så travelt
;
få det travelt med å rekke bussen
som har mye aktivitet
;
yrende
Eksempel
torsdag er den travleste dagen i forretningen
;
en travel hovedgate
som beveger seg forholdsvis fort
;
hastig
(1)
Eksempel
gå med travle skritt
;
jobbe med travle hender
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
turistveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sjåverdig vegstrekning som tener som
turistattraksjon
Døme
ein travel turistveg
Faste uttrykk
nasjonal turistveg
vegstrekning som er særskild tilrettelagd for turisme
Artikkelside
annvinn
,
annvint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
and-
og
vinne
(
3
III)
Tyding og bruk
mødesam
;
travel
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
vårtid
,
vårstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vártíð
Tyding og bruk
vår
(
1
I
, 1)
Døme
ei travel vårtid
Artikkelside
tummel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
travel verksemd
Døme
tummelen i storbyen
røre, ståk, oppstyr, leven
Døme
dans og tummel
Artikkelside
travaleg
,
trevaleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
travel
Tyding og bruk
som fører med seg slit og hardt arbeid
;
mødesam
,
strevsam
;
vanskeleg
Døme
det var travaleg å ta seg fram
Artikkelside
forkava
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
og
kave
(
3
III)
Tyding og bruk
fylt av strev og mas
;
travel, oppjaga
Døme
forkava menneske
;
det var ei forkava stemning i rommet
brukt som adverb
sett deg ned og ver stille, sa ho forkava
Artikkelside
travel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
fransk
travail
‘arbeid’
Tyding og bruk
som har mange plikter og difor er svært oppteken
;
annsam
(1)
Døme
ein travel kvardag
;
statsministeren har det travelt før valet
brukt som adverb:
vere travelt oppteken med noko
som har hastverk
Døme
i dag har vi det ikkje så travelt
;
få det travelt med å kome seg av garde
som har mykje aktivitet
;
yrande
Døme
fredag er travlaste dagen i butikken
;
ein travel by
som rører seg etter måten fort
Døme
gå med travle skritt
;
jobbe med travle hender
Artikkelside
som eit piska skinn
Tyding og bruk
på ein travel eller heseblesande måte
;
Sjå:
piske
,
skinn
Døme
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100