Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

ukring

adjektiv

Opphav

av kring (1

Betydning og bruk

som er lite kring (1, 1);
stiv og lite ledig;
Eksempel
  • komfyren var tung og ukring å få opp trappa
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Eksempel
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Eksempel
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Eksempel
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Eksempel
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Eksempel
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Eksempel
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Eksempel
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Eksempel
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Eksempel
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Eksempel
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Eksempel
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Eksempel
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Eksempel
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Eksempel
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Eksempel
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Eksempel
    • substantivet står i flertall

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til hest;
    • bare bli sittende!
    • gjestene satt i sofaen;
    • nei, nå har jeg sittet for lenge
  2. sette seg
    Eksempel
    • vil du ikke sitte?
  3. være plassert
    Eksempel
    • sitte øverst ved bordet
  4. være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
    Eksempel
    • sitte og arbeide
  5. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  6. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • nå sitter du der, i klemma;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  7. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  8. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka
    • brukt som adjektiv:
      • den sittende regjering
  9. ha rett størrelse;
    passe
    Eksempel
    • dressen sitter som støpt
  10. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte ... i det
    være i en viss økonomisk situasjon
    • hun sitter godt i det;
    • familen satt dårlig i det
  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte med armene i kors
    forholde seg passiv
  • sitte modell
    posere
  • sitte ned
    sette seg
  • sitte oppe
    være våken om natta
  • sitte på
    1. sitte inne med, ha
    2. tviholde på noe
    3. få skyss
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
Artikkelside

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet
Artikkelside

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    1. sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    2. gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    1. holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    2. holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    1. gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    2. være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro;
    som ikke beveger seg;
    Eksempel
    • et stille hav
    • brukt som adverb:
      • fjorden lå blikk stille
  2. uten bråk og uro;
    Eksempel
    • det er et stille og fredelig sted;
    • politiet har hatt en stille helg
    • brukt som adverb:
      • snøen falt tett og stille;
      • jeg prøvde å gå stille i trappa;
      • de lever stille og rolig
  3. Eksempel
    • han har vært stille og fortenkt i det siste;
    • jeg bad en stille bønn om at det måtte gå bra
  4. Eksempel
    • han er så stille og beskjeden;
    • den stilleste jenta i klassen

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • stå stille for noen
    ikke klare å tenke klart;
    ikke klare å komme på noe
    • på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    1. fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    2. gi ly
      • skogen tar av for vinden
    3. spakne
      • vinden tar av
    4. gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    5. begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    6. legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    7. lette fra bakken
      • flyet tok av
    8. vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    1. snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    2. forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    3. ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    2. gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    3. gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    1. fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    2. ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    3. finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    1. føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    2. inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    1. gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    2. skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    3. legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    4. gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    3. komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    1. kle på seg
    2. si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    1. gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    2. ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    1. komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    2. få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    1. bli bedre;
      rette seg
    2. bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    1. drive seg til det ytterste
    2. arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    1. hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    2. velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    3. skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

underan

preposisjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme underan taket;
  • sitte underan trappa
  • brukt som adverb:
    • de bor underan
Artikkelside

trå feil

Betydning og bruk

Se: trå
  1. sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
    tråkke feil
    Eksempel
    • trå feil i trappa
  2. gjøre noe galt
    Eksempel
    • i denne saken er det lett å trå feil
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

bykse

byksa

verb

Opphav

norrønt byxa sér ‘hoppe’, truleg gjennom lågtysk; frå mellomhøgtysk bückezen ‘hoppe som ein bukk’

Tyding og bruk

gjere eit byks;
springe, hoppe
Døme
  • bykse ut gjennom døra;
  • bykse over bekken;
  • bykse til sides;
  • ho bykste opp trappa
Artikkelside

støvande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lagar (mykje) støv;
    med støv
    Døme
    • møkkete og støvande grusvegar;
    • eit støvande arbeid
  2. flott, storarta;
    Døme
    • ein støvande kar
  3. brukt som adverb: så støvet flyg;
    Døme
    • han kom støvande ned trappa;
    • arbeidet går støvande!
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    2. gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    1. gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: sitja, sitta

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa;
    • gjestene sat i sofaen;
    • ho vart sitjande når dei andre gjekk;
    • nei, no har eg sete her i heile dag
  2. setje seg
    Døme
    • vil du ikkje sitje?
  3. vere plassert
    Døme
    • sitje øvst ved bordet
  4. vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
    Døme
    • sitje og arbeide
  5. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  6. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten
  7. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • ha mistanken sitjande på seg
  8. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
    • brukt som adjektiv:
      • den sitjande regjeringa
  9. ha rett storleik;
    høve, passe
    Døme
    • dressen sit som støypt
  10. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje ... i det
    vere i ei viss økonomisk stode
    • han sit godt i det;
    • familien sat svært dårleg i det
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • sitje igjen
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje att
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje med armane i kross
    vere passiv
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
  • sitje på
    1. sitje inne med, ha
    2. tvihalde på noko
    3. få skyss
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
Artikkelside

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

kravle

kravla

verb

Opphav

norrønt krafla

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på hender og føter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Døme
    • barnet kravla etter golvet;
    • kravle seg opp trappa
  2. Døme
    • det kravlar og kryr av lemen
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

sokkeleist, sokkelest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fot (1, 3) på ein sokk;
jamfør leist (1)
Døme
  • gå på sokkeleisten opp trappa
Artikkelside

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg
Artikkelside