Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
odelsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Betydning og bruk
rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie
eller
løse inn en jordbrukseiendom som har vært i slektas eie i minst tjue år
Eksempel
det er hun som har odelsretten på gården
del av rettssystemet som gjelder
odel
Artikkelside
mellomlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lag
(2)
mellom to andre lag
Eksempel
kjeksen har et mellomlag av sjokolade
;
et varmt mellomlag for overkroppen
sum eller annen ytelse en gir imellom i en byttehandel
;
mellomlegg
(2)
Eksempel
hun gav tjue tusen i
mellomlag
for bilen
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
et
par
stykker
;
et
par
tusen kroner
;
et
par
og tjue
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
fadderbarn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som en er
fadder
(1)
for
;
gudbarn
Eksempel
sende en hilsen til fadderbarnet på dåpsdagen
barn som en støtter økonomisk, ofte gjennom å gi en fast sum til en humanitær organisasjon
Eksempel
hver måned sender vi penger til to fadderbarn
yngre eller mer uerfaren person som en
fadder
(2)
har et spesielt ansvar for i en oppstartsperiode
Eksempel
den erfarne studenten har ansvar for en gruppe med tjue fadderbarn
Artikkelside
tjuekronemynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mynt som er verdt tjue kroner
Artikkelside
tjue
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tjogu
, sideform til
tuttugu
,
egentlig
‘to-ti’
Betydning og bruk
grunntallet 20
Eksempel
hun blir
tjue
(år) i morgen
Artikkelside
snes
substantiv
intetkjønn
sneis
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
sneis
(
1
I)
egentlig
det antall av noe som er trædd inn på en pinne
Betydning og bruk
antall av tjue
Eksempel
et
snes
torsk, egg
;
et
snes
år
–
ca. tjue år
Artikkelside
radikal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
latin
radix
‘rot’,
egentlig
‘som har med røttene å gjøre’
Betydning og bruk
grundig
,
dyptgripende
Eksempel
en
radikal
forandring
;
forretningen opererer med noen
radikale
prisavslag
;
situasjonen er en
radikalt
annen i dag enn for tjue år siden
som tar sikte på gjennomgripende forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold, ytterliggående
;
motsatt
konservativ
og
moderat
Eksempel
radikal
politikk
;
kunstneren må ikke bli en kasteball mellom
radikal
samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
;
radikal
kjønnskvotering
–
se
kjønnskvotering
;
radikalt
bokmål
,
–
se
bokmål
som
substantiv
:
de
radikale
stemte for forslaget
Artikkelside
drikkepenger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
eldre
engelsk
;
opprinnelig
tysk
‘penger til å drikke for’
Betydning og bruk
ekstra betaling til servitør, sjåfør
eller lignende
for god
service
(1)
;
driks
,
tips
(
2
II
, 2)
Eksempel
gi servitøren
drikkepenger
;
få tjue kroner i
drikkepenger
Artikkelside
arrondissement
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
arondisemanˊg
;
arongdisemanˊg
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
underavdeling av et
departement
(3)
;
bydel,
kvarter
(2)
Eksempel
Paris er inndelt i tjue
arrondissementer
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
odelsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Tyding og bruk
rett som medlemer av ei slekt etter visse reglar har til å eige eller løyse inn ein jordbrukseigedom dersom han i minst tjue år har høyrt til ei og same slekta
Døme
han vil bruke odelsretten på garden
del av rettssystemet som gjeld
odel
Artikkelside
nyttårsbarn
,
nyårsbarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
barn som er fødd rett etter årsskiftet
Døme
nyttårsbarnet vart fødd tjue minutter etter nyttår
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
par
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
par
‘make, like’
Tyding og bruk
to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
Døme
eit par sko
;
ti par sokkar
gjenstand med to like delar
Døme
eit par briller
;
eit par bukser
to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
Døme
paret har vore gift i 56 år
;
eit nyforelska par
;
er dei eit par?
som etterledd i ord som
ektepar
kjærastpar
eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk
eller liknande
Døme
para svingar seg på dansegolvet
;
paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
nokre få
Døme
om eit par dagar
;
eit par tusen kroner
;
eit par og tjue
Faste uttrykk
par–tre
nokre få
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter
;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside
fadderbarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ein er
fadder
(1)
for
;
gudbarn
Døme
sende ei helsing til fadderbarnet på dåpsdagen
barn som ein støttar økonomisk, ofte gjennom å gje ein fast sum til ein humanitær organisasjon
Døme
kvar månad sender vi pengar til to fadderbarn
yngre eller meir urøynd person som ein
fadder
(2)
har eit særleg ansvar for i ein oppstartsperiode
Døme
den røynde studenten har ansvar for ei gruppe med tjue fadderbarn
Artikkelside
frå … til …
Tyding og bruk
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
;
Sjå:
frå
Døme
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
Artikkelside
høgbygg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bygning med mange etasjar
Døme
dei budde på toppen av eit høgbygg på tjue etasjar
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
om lag
adverb
Tyding og bruk
omtrent, cirka
;
på lag
Døme
inntekta var på om lag 70 000
;
det møtte fram tjue stykke om lag
Artikkelside
tjuekronemynt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mynt som er verd tjue kroner
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100