Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

rekke 3

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, betydning påvirket av lavtysk reken

Betydning og bruk

  1. nå helt fram til
    Eksempel
    • jeg rakk ikke opp til grenen;
    • håret rekker ned til midt på ryggen;
    • med litt lengre armer hadde du nok rukket opp
  2. ha tid til
    Eksempel
    • jeg har ikke rukket å ta oppvasken
  3. komme fram til i tide
    Eksempel
    • rekke toget
  4. være nok
    Eksempel
    • maten rekker til alle;
    • pengene rakk ikke til hjemreise

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • jeg rekker ikke over alt jeg skal gjøre
  • rekke til
    strekke til
    • kreftene rakk ikke til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet
Artikkelside

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp;
    fare av gårde;
    Eksempel
    • det er på tide å reise;
    • hun har reist fra mannen sin;
    • de reiste hjem i går
  2. komme bort;
    Eksempel
    • jeg ser fram til at snøen reiser
  3. være på reise;
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • de reiste med både buss, tog og båt;
    • de er ute og reiser nå;
    • jeg vil gjerne reise bort en tid
  4. om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
    Eksempel
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noe;
    stjele
  • reise sin vei
    dra fra noen eller noe
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
Artikkelside

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å velge (1);
    det å foretrekke noe framfor noe annet;
    mulighet til å velge
    Eksempel
    • de gjorde et klokt valg;
    • jeg står foran et vanskelig valg;
    • det er på tide å ta et valg;
    • jeg led valgets kvaler;
    • valget falt på meg;
    • hun sluttet etter eget valg;
    • jeg har ikke noe valg i denne situasjonen
  2. avstemming for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • det blir valg av nytt styre;
    • jeg stiller til valg;
    • vi håper å vinne valget;
    • partiet gjorde et dårlig valg

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    1. være ved endt valgperiode, slik at en må vinne et nytt valg for å fortsette i vervet
      • mange av veteranene i organisasjonen er på valg i år
    2. om verv eller stilling: være gjenstand for valg
      • styreleder er på valg hvert år
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    2. forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    2. få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    1. gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

snu om

Betydning og bruk

Se: snu
  1. endre til motsatt retning
    Eksempel
    • hun snudde om og gikk;
    • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
    • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
  2. forandre framgangsmåte eller mening
    Eksempel
    • det er for sent å snu om på denne strategien nå
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    1. endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    2. forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    1. vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    2. skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona
Artikkelside

tøm, tømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Betydning og bruk

  1. bånd eller snor til å styre trekkdyr med
    Eksempel
    • overlate tømmene til kusken;
    • tømmen røk
  2. i overført betydning: kontroll, styring
    Eksempel
    • det er på tide å gi tømmene videre;
    • han gav tømmene fra seg;
    • ta tømmene i maktposisjoner

Faste uttrykk

  • få tømmene
    få handlefrihet
    • han fikk tømmene i styret
  • gi frie tømmer
    la (noen) få handlefrihet
    • ledelsen gav de ansatte frie tømmer
  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden
  • stramme tømmene
    gi mindre spillerom
    • forslaget innebærer at vi må stramme tømmene for de ulike interessegruppene
Artikkelside

ror 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. styreinnretning på fartøy
    Eksempel
    • ha roret;
    • stå til rors;
    • stå ved roret
  2. i overført betydning: ledende posisjon
    Eksempel
    • de to har sittet lenge ved roret i partiet;
    • det er på tide at noen overtar roret i bedriften;
    • fotballaget har en ny kaptein bak roret
Artikkelside

i tide og utide

Betydning og bruk

hele tiden;
Se: tid, utid
Eksempel
  • de kommer innom i tide og utide
Artikkelside

utid

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

upassende tidspunkt

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i utide
    på et upassende tidspunkt;
    uten hensikt eller grunn
    • snakke i utide
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet;
    • eg rekk ikkje ned med beina;
    • om du var høgare, hadde du rokke opp
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje (1);
    det å ta noko heller enn noko anna;
    høve til å velje
    Døme
    • dei gjorde eit klokt val;
    • det var eit lett val;
    • det er på tide å ta eit val;
    • valet fall på meg;
    • han flytta etter eige val;
    • vi har ikkje noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • det blir val av nytt styre;
    • eg stiller til val;
    • den tidlegare leiaren tapte valet;
    • partiet gjorde eit godt val

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    1. vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
      • mange av veteranane i partiet er på val i år
    2. om verv eller stilling: vere gjenstand for val
      • alle posisjonane i styret er på val kvart år
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    2. forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    2. få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    1. gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    1. kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    2. ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

i tide og utide

Tyding og bruk

heile tida;
Sjå: tid, utid
Døme
  • dei kjem innom i tide og utide;
  • mase i tide og utide
Artikkelside

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • skje på ei utid

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • i utide
    på ei ulagleg tid;
    utan føremål eller grunn
    • snakke i utide
Artikkelside

lese nokon teksten

Tyding og bruk

irettesetje nokon;
Sjå: lese, tekst
Døme
  • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

tekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Tyding og bruk

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Døme
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Døme
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

stafettpinne, stafettpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne eller rund stav som ein deltakar i ein stafett (2) gjev til neste løpar
    Døme
    • miste stafettpinnen
  2. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som ein leverer vidare til nokon;
    jamfør stafett (3)
    Døme
    • det er på tide å gje stafettpinnen vidare til neste generasjon
Artikkelside

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • liggje i senga og sove;
    • hotellet har 100 senger;
    • har du reidd opp senga?
    • eg legg meg litt på senga og kviler;
    • han prøver å vere i seng før midnatt;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • ho er oppe av senga etter operasjonen
  2. Døme
    • lage ei seng av granbar
  3. underlag, til dømes i matretter
    Døme
    • fisken vart servert på ei seng av grønsaker
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    1. besøkje nokon før dei har stått opp
    2. overrumple nokon
Artikkelside